Privatisering av fiskeressursene

Av Erling Briskemyr

2015-03 Bokomtaler

Gunnar Grytås:
Kvotebaronar- Privat rikdom – utarma fiskevær
Det Norske Samlaget, 2014, 315 sider

I boka viser Grytås gjennom grundig dokumentasjon hvordan norsk fiskeripolitikk er endra de siste årene. Boka er en oppsummering av observasjoner, erfaringer og analyser gjennom mer enn tretti år, der Grytås nesten daglig har rapportert fra næringa.

Gunnar Grytås er forfatter og har arbeidet som journalist i Nordlys, Dagens Næringsliv og Fiskeribladet. Nå skriver han litt for Klassekampen om norsk fiskeripolitikk. Han har skrevet flere bøker om fiskeripolitikk og kystkultur, blant annet historia om Norges Råfisklag. Han er også medforfatter til fembindsverket Norges fiskeri- og kysthistorie som kom i 2014.

Fiskeria har lenge vært en bærebjelke i arbeidslivet og bosettinga langs kysten vår. Men på kort tid har det skjedd ei dramatisk endring i næringa der sterkt økende, private formuer har erstatta solidaritet, utjamning og samfunnsbygging, skriver han i forordet. Noen svært få personer kontrollerer fiskekvoter, areal og konsesjoner – både i tradisjonelt fiske og i oppdrett. Vi fikk de første norske fiskerioligarker: Kjell Inge Røkke og John Fredriksen! Verdien av fiskeressursene er i stor grad overført fra kystsamfunn til fjerne investorer.

Fra 1990 til 2013 ble antallet fiskebruk fra Nordmøre og nordover redusert fra 449 til 178. I samme tidsrommet gikk tallet på fiskere ned fra 27 500 til 11 600. Antallet fartøy ble redusert fra 17 400 til 6 100 i samme periode. Grytås slår fast at et viktig stikkord for de endringene som har skjedd, er stenging av havet som allmenning og privatisering av retten til å fiske. Det ble åpna for handel med kvoter og konsesjoner i et marked, og særlig Kjell Inge Røkke var ivrig med oppkjøpsraid av fiskeindustri med trålere og konsesjoner. Dette har skjedd og skjer selv om norsk lov slår fast at fiskeressursene tilhører det norsk folk i fellesskap.

Både Høyre og Arbeiderpartiet men også Norges Råfisklag har et stort ansvar for en politikk som har samla kvoter og konsesjoner på stadig færre hender. Grytås dokumenterer hvordan Fiskarlaget over år gradvis har utvikla seg fra en fagorganisasjon for norske fiskere til en lobbyist for den kvoteeiende eliten.

Etter kvotebaronene ligger utarma kystsamfunn igjen i hele Nord-Norge. I enkelte lokalsamfunn på kysten er det krise og fraflytting. Eksempler på slike er Hasvik, Vardø, Bugøynes, Mehamn og mange andre fiskevær.

Boka «Kvotebaronar – privat rikdom – utarma fiskevær» er ei svært aktuell bok om norsk fiskeripolitikk. Og den ble ikke mindre aktuell kort tid etter utgivelsen da «Tveteråsutvalget» (Havindustrimeldingen, NOU 2014:16) offentliggjorde sin innstilling. Her anbefales full privatisering og liberalisering av det norske fiskeri- og sjømatregimet. «Tveteråsutvalget» vil oppheve leveringsplikten og deltakerloven, som skulle sikre at aktive fiskere tjente på fisken, og ikke investorer. I Havindustrimeldingen foreslås det å gi storkonsern kontroll over hele verdikjeden og la fiskekvotene samles på enda færre hender.

Grytås er svært kritisk til denne utviklinga i norsk fiskeripolitikk. Men det er lite i boka om hva som er nødvendig å gjøre framover for å utvikle en moderne fiskeripolitikk som tar vare på tradisjonen med aktive fiskere og fiskebruk i de mange kystsamfunnene våre. Vi får sterkt håpe at det kommer ei slik bok om ikke lenge. Boka til Grytås er et ypperlig grunnlag og utgangspunkt for en nødvendig videre debatt om norsk fiskeripolitikk!


Erling Briskemyr