Gnist

Det har over år utviklet seg et slags «virkelig parti» på tvers av partigrensene. I kampen mot sosial dumping og i striden om pensjonsreformen, og Trondheimsmodellen har endret måten fagforeninger og partier tenker valg på. Det er en bevegelse i virkeligheten, fra Rødt til viktige deler av sosialdemokratiet. Ikke bare er enigheten større om dagskamp, men også om utenrikspolitikk. Jeg blir av og til spurt om vi ikke kan starte et nytt parti. Jeg sier nei. Først og fremst fordi jeg er redd for å tape mi sjel.  Når medlemmer av Rødt har spilt og spiller en avgjørende rolle i utviklingen av denne retninga, mot venstre, så må det skyldes en særegen partitradisjon utviklet over flere år. Det har ikke alltid gått så bra å splitte ut, lage nye partier eller slås sammen. Selv om Rødt historisk sett er et resultat av en vellykket splittelse. Men det er tatt til orde for å slå sammen SV og Rødt. ikke så rart, for det er mange som har problemer med å se den store politiske forskjellen mellom Lysbakken og Moxnes. Det blir ikke lettere når SV nå er ute av regjeringa og legger seg til venstre. Men spørsmålet Olof Palme stilte til SV, er fortsatt på sin plass: «Varför har ni startat egen butik?»

 

Rødts historiske tradisjon er avgjørende for mine og manges standpunkt og ryggmargsreflekser. Siden dette er en historisk tradisjon, og ikke alltid kan leses i programmer, vil det i dag være flytende overganger. Hva består denne tradisjonen av? Jeg har formulert den i åtte punkter:

 

1 Kommunismen

Rødt er ikke et kommunistparti. Men det er en samling av kommunister og sosialister. Å fjerne dagens svake formulering som sier at Rødt er for det klasseløse samfunn, det Marx kalte kommunisme, vil bli oppfattet som å bryte fronten. Det kunne gått om Rødt var bygd opp som Enhedslisten i Danmark, men de er en samling av grupperinger som ikke har lagt seg ned.

 

2 Staten og revolusjonen

Rødt ser på staten som borgerskapets stat. Først og fremst et apparat for å sikre profitten til de aller største monopolistene, statsselskapene inkludert. Det er derfor det er så utrolig vanskelig å få til grunnleggende endringer i vår retning, mens FrP/Høyre nok greier å få til sine uten stor motstand. Det er en revolusjon å endre statens klasseinnhold. SV ser på staten som vår og statsdrift som sosialisme.

Revolusjon er moderne. Også det offisielle Norge er nå for revolusjoner, og stiller slett ikke krav om at de skal være fredelige. Den arabiske våren er langt borte, men hva kan skje her i Europa? Ingen trodde det var mulig å demontere velferdsstaten så raskt i Hellas, Portugal og Spania.

 

3 Velferdsstaten

Jeg oppfatter det slik at Rødt forsvarer den universelle velferdsstaten, mens SV er opptatt av fordelinga. SVs representant i pensjonskommisjonen, Henriette Westhrin, godtok hele pensjonsreformen om bare

minstepensjonistene kom litt bedre ut. Det tok halvannet år å presse SVs landsstyre til å gå i mot pensjonsreformen, og da var det bare to måneder igjen til stortingsvedtaket. Slik ble SV aldri noen kraft da vi trengte SV som mest. Rødts oppfatning kan spissformuleres slik: Den dagen Trygve Hegnar ikke lenger får barnetrygd, den dagen har vi tapt kampen om velferdsstaten.

 

4 Synet på imperialismen

Det er ikke slik at SV har blitt med på krigføring fordi de kom inn i regjering. De var ikke i regjering da de støttet Natos invasjon i Kosovo. De var enige fra første dag når det gjaldt Libya. De forstår ikke imperialismens natur: imperialistiske overgrep har gjennom alle tider vært i «demokratiets, framskrittets og sivilisasjonens tjeneste». Imperialismen står i veien for at en nasjon får skape sin egen framtid.

 

5 Synet på sosialdemokratiet

Dagens formulering i Rødts prinsipprogram om at ledelsen i LO er en del av borgerskapet, bør ut. Rett eller galt, det er ikke lønn eller stilling som avgjør LO-ledelsens tanker og handlinger. AP har vært maktpartiet i Norge og ønsker å være det også nå når kapitalen forlater klassekompromisset. Derfor ser de nå mot sentrum og legger politikken til høyre, men deres maktgrunnlag ligger fortsatt i fagbevegelsen som er radikalisert. Det er tusener av heltidstillitsvalgte eller nesten heltidstillitsvalgte i landet vårt. De fleste tilhører Arbeiderpartiet, men det er en økende andel både fra SV og Rødt. De fleste er betalt av arbeidsgiver, resten betalt gjennom forening eller forbund. Flere og flere ansettes, ikke valgt. En økende skare også i politiske verv. Ungdom velger å bli politikere eller organisasjonsarbeidere som yrke. Hele dette sjiktet møter nå større press nedenifra. Og får større armslag når AP ikke lenger styrer landet. I Norge er dette sjiktet radikalisert de siste åra, tillitsvalgte innen oljeindustrien inklusive. NHO/arbeidsgivere/ny regjering vil forlate klassekompromisset og endre maktforholdet. Først ta fra både sentrale og lokale tillitsvalgte retten til å avtale arbeidstid, og så underminere sentral forhandlingsrett på lønn. Jeg tror radikaliseringa vil fortsette.

 

5 Markedsløsninger

Nå tror verken Rødt eller SV på markedsløsninger. Men det er Rødt som har avvist klimakvotene som en løsning på miljøkrisa. Ingen fra Rødt ville ha funnet på å si at det å la jordvernet vike for boligbygging,

vil senke boligprisene i de store byene slik Solhjeld gjorde. Eller gått inn for de grønne sertifikatene som nå presser fram vindmøller og kraftgater over det ganske land for krafteksport til EU. Eller BSU.

Det skyldes nok at det fortsatt er et større innslag av marxister med grep om politisk økonomi i Rødt enn i SV.

 

6 Kvinnekampen

Historisk sett har Rødts parole vært kvinnefrigjøring, mens SVernes har vært likestilling. Rødt mener at kvinner tjener mindre enn mannen, fordi kvinnelønn er tilleggslønn, til mannens. En konsekvens av dette

var parolen om å tømme familien for oppgaver. Siden kom to spisser-teorien, at kvinner var dobbelt undertrykt, både som klasse og kjønn. Derfor måtte den kvinnelige arbeiderklassen få samme plass som den bedre organiserte mannlige arbeiderklassen.

 

7 Klasseforholdene

Reallønna i Norge har økt ,og økt mye, de siste åra. Noen mener at arbeiderklassen i Norge er i ferd med å bli en middelklasse. Flere og flere tar høyere utdanning og får bedre betalte jobber. Vi har to tendenser i motsatt retning. De store utdanningsgruppene er blitt proletarisert. Sykepleierne er ikke lenger ledere, de utfører arbeid som tidligere ble utført av hjelpepleiere. Ingeniører er ikke lenger ledere, men produksjonsarbeidere innen konstruksjon og IT. Vi har fått en ny underklasse. Etnisk , klasse og kvinne. Ikke bare lavtlønte, men rettsløse uten fast ansettelse og reelt oppsigelsesvern. Dobbelt eller tredobbelt undertrykt. De er mange, ja de overtar i bransje etter bransje. Vi er også i ferd med å få et arbeideraristokrati der etnisk norske blir arbeidsledere for lag av arbeidsinnvandrere som snakker sitt eget språk. Disse klasseforholda skjerper klassekampen. Men den nye underklassen er så vanskelig å organisere at fagbevegelsen svekkes og ikke styrkes. Vi kan ende med at det i renhold, hotell og restaurant, grønn sektor, IT-bransjen, deler av næringsmiddelbransjen den private delen av bygningsindustrien er så lav organisasjonsprosent at muligheten for en vellykket streik ikke er til stede. Min konklusjon er at vi må reise kampen for å komme ut av EØS, mens vi fremdeles har styrke.

 

8 Parti som middel eller mål

De fleste på venstresida vil nok si at partiet er et middel for å oppnå mål. Men det sitter nok mer i ryggmargen til Rødt at det er den utenomparlamentariske kampen som er avgjørende. At uten den så er det parlamentariske arbeidet formålsløst. Dette forstår nok også SV, men det er en helt annen systematikk og konsekvens når Rødt tar kontakt og organiserer motstand. Bak ligger en ideologi Rødt skal nå gjennomgå prinsipprogrammet på nytt. Mye av det jeg snakker om her, er ikke nødvendigvis programfestet. Det er oppfatninger og holdninger som er utviklet over mange år i et samspill mellom teori, politikk og den praktiske kampen. Men bak ligger en ideologi som gir en felles ryggmargsrefleks. Det er derfor jeg er medlem av Rødt. Det er som med byutvikling, modernisering er greit, men ikke ødelegg

byens historie og særpreg.