Overgrep er ikke seksualitet. Det er makt!

Av

Nr 1 2013


Aud Karin Bjørn er sosiolog, og skriver nå en doktoravhandling om ungdom som begår seksuelle overgrep. Hun er med i redaksjonen av Rødt!, og innledet på Rødt! sin kvinnekonferanse i fjor.

Etter å ha jobbet i flere år innenfor voldsog traumefeltet, fikk jeg en spesiell interesse for å finne mer ut av fenomenet med barn og unge som begår seksuelle overgrep mot andre barn.

Det viste seg at det var lite forskning på dette i Norge, men den internasjonale forskningen viste at dette er et omfattende problem.

Undersøkelser i andre europeiske land viser at opptil 30–50 prosent av rapporterte seksuelle overgrep begås av barn. Forskning på domfelte voksne seksualovergripere viser at over 50 prosent av dem debuterte med en seksuell grenseoverskridende adferd i ungdomsårene før fylte 18 år.

Mossige (2001) undersøkte holdninger og erfaringer knyttet til seksuelle overgrep blant norske ungdommer i alderen 18 til 20 år. Han fant at 47 prosent av overgrepsutsatte jenter oppga å ha vært utsatt for overgrep fra personer under 20 år.

Videre fant jeg at internasjonal forskning viste at det var viktig å avdekke slike overgrep, og at selve avdekkingen hadde en preventiv virkning. Forskningen viser at bare ca. 10 prosent av disse ungdommene fortsatte med overgrepene etter at de var oppdaget.

Interessen min våknet, jeg funderte og reflekterte mer over fenomenet «unge overgripere », altså unge som begår seksuelle overgrep.

Det var mange spørsmål jeg ønsket å få svar på. Hvorfor hører vi ikke om disse ungdommene? Dette er jo ikke noe nytt, men det snakkes ikke om det. Hvorfor er det et så stort tabu? Hvem var disse ungdommene, og hva hadde skjedd på veien deres som hadde gjort at de hadde utviklet denne adferden?

I løpet av høsten 2011 reiste jeg rundt over hele landet og intervjuet en rekke unge, som ble mine informanter. Jeg møtte mange unge mennesker som det var vanskelig å sette inn i et «overgriper»-perspektiv. De var hyggelige og villige til å dele sin historie med meg som forsker. I forskningen jeg hadde lest, var det satt fokus på de psykologiske årsakene til at disse ungdommene hadde begått sine overgrep. Dette styrket mitt ønske om å belyse de samfunnsvitenskapelige, og særlig de sosiologiske, sidene ved fenomenet ung overgriper.

Ett område er det som Sandberg og Alvesson legger inn under det de kaller «neglect spotting», og som er det de betegner som et «under-researched area». Det er, ut fra det jeg kan finne i litteraturen, perspektivet på kjønn, familie og klasse.

Riktignok viser mange artikler, når det gjelder kjønn, at det i hovedsak er gutter som begår seksuelle overgrep, noe som ofte forklares med biologiske faktorer.

Kleive og Knutsen Ingnes skriver i boka I møte med unge overgripere:

Årsaken til denne kjønnsforskjellen kan være å finne i forskjellige genetiske og hormonelle forhold, og i forhold knyttet til sosialisering, med gutter utstyrt med mer målrettet seksualitet og aggresjon enn jenter.

Kjønn og unge overgripere

Flertallet av kvinnene som blir utsatt for overgrep, har en nær relasjon til overgriper. Som oftest er han far, bror, onkel, trener, forsamlingsleder eller en mannlig politikervenn.

En ny undersøkelse fra Skottland viser at i 57 prosent av tilfellene der kvinner blir drept, er drapsmannen deres ekspartner. Disse drapene blir ofte gjort etter lang tids forfølgelse og trakassering, som har skjedd enten via telefon, e-post, brev eller personlig fremmøte.

Voldtekt er den mest underrapporterte forbrytelse som begås. De faktiske tallene på begåtte voldtekter kan være opptil 50 ganger høyere enn det som rapporteres. Det er større sjanse for å bli tatt i å kjøre over fartsgrensen enn å bli tatt for voldtekt. Dette vet menn som ønsker å utøve sin makt mot kvinner.

Seksuelt truende oppførsel oppgis som den vanligste formen for vold. En ny doktorgrad fra Universitetet i Bergen viser at en av ti jenter har opplevd uønsket seksuell omgang før de fylte 16 år. (Uønsket seksuell omgang er sidestilt med samleie.)

Den internasjonale forskningen på unge overgripere viser at det stort sett er gutter som begår disse overgrepene. Ifølge Epps og Fisher står gutter bak 85 prosent av overgrep begått av personer under 18 år. Snyder har funnet at 96 prosent av overgrepene begått av personer under 18 år, er begått av gutter og 4 prosent av jenter. Når det gjelder barn under 6 år, regner en med at 12 prosent av overgrepene er gjort av jenter.

Det kan være ulike grunner til at det er så klar kjønnsforskjell. En av grunnene kan være at vi ikke ser de kvinnelige overgriperne, ut fra et kulturelt perspektiv. Det kan være vanskelig å sette kvinner som føder og oppdrar barn inn i et overgrepsbilde. De aller fleste overgrep begått av kvinner skjer innenfor familiens ramme, eller der kvinnen er en barnet har et fortrolig forhold til. Det viser seg at 25 prosent av kvinnelige overgripere er barnevakter, lærere/førskolelærere eller dagmammaer.

Men det er altså menn som i størst grad er overgripere. Forskningen viser at i 90–95 prosent av sakene som blir oppdaget, er det menn som begår overgrep. Bildet er ganske likt når det gjelder unge overgripere. Over 90 prosent av overgrepene som er kjent, er begått av gutter.

Det er stort sett unge gutter som blir tatt, og som havner i behandlingsapparatet.

En av behandlerne beskriver dem som blir henvist dit, på følgende måte:

Når det gjelder unge overgripere, så handler det i hovedsak om unge gutter. Jenter har vi kanskje hatt, men vi har ikke visst at det handlet om overgrepshandlinger.

De jeg selv har vært i kontakt med, var utelukkende unge gutter i alderen 16 til 19 år. Disse guttene hadde begått overgrepene sine i en alder av 12 til 16 år. De hadde stort sett forgrepet seg på noen de kjente.

I mine refleksjoner stilte jeg meg spørsmålet om hvorfor det i all hovedsak er gutter som begår disse grenseoverskridende handlingene?

Handler overgrepsadferden om utvikling av den sårbare maskuliniteten i ungdomskulturen, eller handler det om de kjennetegnene som ofte knyttes til den tradisjonelle mannsrollen, som aggresjon, vold og makt?

Willy Pedersen (2005), har i sin forskning på den nye seksualiteten i ungdomskulturen beskrevet at noe av grunnen til at gutter begår overgrep er:

Mange unge menn har dårlig språk, uklare ideer. I noen gutte- og mannsfellesskap hersker fortsatt stereotypier om hva kvinner egentlig ønsker, og ofte kan dette være elementer i en primitiv konstruksjon av mannlighet.

Pedersen mener også at unge gutter sensitiviseres på hva som er akseptable grenser, i sitt forhold til jenter.

I dagens samfunn kan man se gutter og menn fra forskjellige innfallsvinkler. Pedersen hevder at gutter og menn på mange måter framtrer som de mest marginaliserte i dagens samfunn. De henger «fast i gammeldagse og uhensiktsmessige kjønnsroller», og de har «en aktivitets – og interesseprofil» som gjør dem både personlig sårbare og mindre konkurransedyktige. Spesielt er arbeiderungdommen i utakt. Jentene har funnet nye arbeidsplasser i de ekspanderende velferdsyrkene, mens guttenes industriarbeidsplasser er borte. Resultatet er at unge gutter og menn har en forstenet og konvensjonell, men samtidig utrygg kjønnsrolle … «at guttene henger igjen i lite produktive machoidealer og subkulturer, som driver dem inn i en marginalisert posisjon.»

I Bourdieus begrep om den maskuline dominansen mener han at den maskuline orden er så grunnleggende rotfestet at den ikke trenger å bli rettferdiggjort. Den tvinger seg på som selvsagt og allmenn, og at den uttrykker seg med at menn  

er dette spesielle vesenet som erfarer seg selv som universelt, som har monopol på å være menneske … Det har en tendens til å bli tatt opp som noe som kommer av seg selv, i kraft av den bortimot fullstendige enigheten som blir etablert mellom på den ene siden sosialstrukturene, slik de uttrykker seg i den sosiale organisasjonen i rom og tid, og i kjønnsskillene i arbeidslivet, og på den andre siden som kognitive strukturer som er skrevet inn i kropp og sjel.

Bourdieu sier også at den maskuline dominansen viser bedre enn noe annet at den symbolske volden blir gjennomført ved ei handling som vokser fram av kunnskap og mangel på innsikt, og som dermed plasserer seg over kontrollen av

medviten og viljen, i skuggelandet av habitusskjema, som på ei og same tid er kjønnslege og kjønnsleggjerande. Og det viser også at ein ikkje kan forstå den symbolske valden uten å ta avstand frå skiljet mellom press og tilslutning, ytre tvang og indre tildriv.

Kvinnesynet i dagens norske samfunn er så grunnfesta at det er vanskelig å få bukt med. Det er menns makt og syn på kvinner som innskrenker vår frihet. Som gjør at vi ikke tør å gå alene hjem om kveldene, men må sikre oss med enten å gå sammen med venninner og venner, eller bruke masse penger på taxi. I kjølvannet av alle voldtektene som skjer over det ganske land, så er det snakk om at vi må lære jenter å passe seg, jenter må ikke drikke for mye, ikke gå utfordrende kledd. Jenter og kvinner pålegges problemet med at MENN voldtar. Det er lite snakk om at gutter og menn må lære å respektere kvinner og lære seg å ikke voldta.

Skam og skyld

Kjersti Ericsson har skrevet et flott dikt som beskriver det å føle skam over å være rammet:

Skammen
klistrer seg til ofrene
den som blir slått
har forbrutt seg
blodet som renner fra sårene
er ureint
den misbrukte kroppen skyldig

Det med skammen ser vi i møtet med dem som har vært utsatt for overgrep, det være seg vold eller seksuelle overgrep. Skammen ser en også hos disse ungdommene som har begått overgrep. Det har vært særlig vanskelig for meg å få disse unge overgriperne i tale, nettopp på grunn av skam. Dette er ofte ungdommer som har opplevd mange former for overgrep selv, og skammen over egne handlinger er stor.

Men det er vel ikke så rart at skammen føles så sterkt. Bare tenk på de sakene som florerer i media. Ta for eksempel Vågå-saken, den er etter mitt syn et klart eksempel på hvordan unge jenter som prøver å melde fra om overgrep, blir møtt av samfunnet rundt dem. Der samfunnet slår ring om den overgripende mannen, og ikke om jenta som er blitt utsatt for overgrep. Vi har sett det samme i tidligere saker, som for eksempel Kautokeino-saken for noen år siden, og i de sakene som har kommet opp fra ulike politiske parter.

Det viser seg fort hvem som er viktige å ta vare på. Etter min mening er dette uttrykk for en kvinneforakt som er dypt rotfestet og historisk.

En annen sak som viser hvor dårlig samfunnet vårt er i forhold til å tørre å avdekke og ta på alvor de ungene som blir utsatt for overgrep, er Alvdal-saken Her var det snakk om en barnevernsleder som forsømte sin plikt i forhold til å gripe inn og stoppe overgrep, fordi hun hadde en nær relasjon til overgriper. Det er mye tabu, skam og makt knyttet til både seksuelle og voldelige overgrep.

Internasjonal forskning viser at ca. 10 prosent av alle gutter som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, selv begynner å begå overgrep, og at de faktorene som øker risikoen, er hvordan deres egen oppvekst og barndom har vært. Forskningen sier at det å ha bodd i dysfunksjonelle familier der ungdommen har vært utsatt for, eller vært vitne til vold, utsatt for mishandling, eller opplevd lengre adskillelser fra begge foreldrene, er forsterkende elementer.

Barn fødes inn i sosiale strukturer, og de preges av de strukturene de lever i. Ifølge Bourdieus teori om habitus uttrykkes den her som «historisk liv», og viser hvordan sosiale forankringer inkorporeres i tenkemåte og væremåte. Bourdieu fremholder at habitus inkorporeres i kroppen, i kroppsholdninger og bevegelser. Her er det snakk om læringsprosesser, ikke bare som mer eller mindre bevisst oppdragelse og personforming, men også om implisitte prosesser hvor barna etteraper og tar opp i seg miljøets tenke- og væremåte.

Habitus er, ifølge Bourdieu, det prinsippet som avler strategier, og som gjør personen i stand til å møte svært ulike situasjoner. Det er en strukturerende mekanisme som virker i det indre av personen, men den alene styrer ikke adferden, men viser hvordan personene strukturerer verden, slik den til en hver tid oppleves eller ser ut. Man kan si at det er personens måte å møte verden på, og den gjenspeiler det vi bærer med oss av sosial arv. Det vi har lært og erfart, setter seg i kroppen som disposisjoner.

Her kan man stille spørsmålet om vold avler vold? Er det slik at de som blir utsatt selv, har større sjanse for å gjøre overgrep? Skal en forstå det ut fra Bourdieus bruk av habitusbegrepet og dets inkorporering i tenke- og væremåte, så kan en si at det å leve i dysfunksjonelle familier øker faren for dette.

Fattigdom

Fremdeles er det slik at fattigdom er en lite benyttet forklaringsmodell i dagens barnevern.

Fattigdom er et sammensatt fenomen og kan beskrives på ulike måter. I følge Paul Spicker (2001) handler det for det første om mangel på mat, klær, bolig og annet for å dekke grunnleggende fysiske behov. Videre handler fattigdom om mangel på ressurser og muligheter til å skaffe seg andre verdier. Det dreier seg også ofte om en opphoping av problemer, som sykdom, dårlig boforhold, lave inntekter, familiekonflikter, rusproblematikk, og en økende grad av marginalisering, skriver Harsløf og Seim i Fattigdommens dynamikk (2008).

Fattigdomsproblematikken belyses også ut fra Bourdieus teoretiske rammeverk om økonomisk, kulturell og sosial kapital. Han bruker kapitalbegrepet for å vise hvordan innvevde verdier og posisjoner i samfunnet vårt symboliserer makt, dypest nedgravd i de ulike sosiale verdenene, som dermed utgjør det sosiale universet. Dette gjelder også de mekanismer som er med på å sørge for videreføring og omforming av disse strukturene. Familier kan ha ulike former for kapital. Noen foreldre har kulturell kapital, uten å inneha nevneverdig økonomisk kapital. Andre kan ha økonomisk kapital, uten å inneha særlig boklig lærdom, eller være interessert i bøker, musikk, kunst eller teater. Noen familier har verken økonomisk eller kulturell kapital, og heller ikke sosial kapital i form av venner og forbindelser som har innflytelse. Dette er faktisk tilfellet for mange barnevernsbarns familier.

Avsluttende kommentarer

Vi må også i større grad snakke om hvordan det norske samfunnet er med på å lage nye menn som begår seksuelle overgrep og vold mot kvinner, at samfunnet på den måten opprettholder patriarkatet, med undertrykking av kvinner som den ytterste konsekvens.

Ut fra den kunnskapen jeg har fått via min forskning, kan det se ut som at kampen mot kvinneundertrykking, kampen mot vold, voldtekt og seksuelle overgrep er viktigere enn noensinne.

Vi må også ta pornoen på alvor, pornokampen er på ingen måte over.

Både voksne og unge overgripere forteller om hvordan de har brukt porno for å «trigge» seg selv før overgrepene. På denne måten er pornoindustrien med på å skape overgrep, ved at pornoen stadig blir grovere og utvider grenser, samtidig som den settes inn i en kontekst i seksualitetens tegn. Pornoindustrien bidrar til å definere vold og overgrep som normal seksualitet.

Det er på tide å få en debatt om menns overgrepskultur, på tide at menn tar ansvar for samfunnets syn på seksualisert vold. Det er på tide at vi slutter å omtale seksuelle overgrep som sex. Overgrep er ikke seksualitet, det er makt.

Anvendt litteratur:

  • Bentovim, A. & Williams, B.: Children and adolescents: victims who become perpetrators. Advances in Psychiatric Tratment,4, 101–107, 1998
  • Beckett R., Gerhold, C.K.E. & Brown, S.: (), Adolescent Sexual Abuser Project (ASAP). Child Abuser Assessment schedule, 2002.
  • Braarud, H./ Nordangers, Ø.: Tidsskrift for norsk psykologforening 2011/48.; Oslo
  • Bourdieu, P/ Wacquant, L: Den kritiske ettertanke; Oslo, Samlaget, 1993
  • Bourdieu, P: Symbolsk makt. Oslo, Pax Forlag, 1996
  • Brantsæter, Marianne C.: Møter med menn dømt for seksuelle overgrep mot barn. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, 2001
  • Birkhaug, P., Mæhle, M., Nielsen, G.H., Knudsen, E. I., Kleive, H., & Solberg, Ø.: Unge overgripere: En kartleggingsundersøkelse i Hordaland. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 3/ 2005
  • Harsløf, I. og Seim, S.: Fattigdommens dynamikk, Universitetsforlaget, Oslo, 2008
  • Jørgen Sandberg and Mats Alvesson: Ways of constructing resarch questions: gap-spotting or problematizion. Organization 2011 18:23 originally published online 15 July 2010. http://Org.sagepub.com/ content/18/1/23.
  • Kjellgren, Cecilia: Sexuella Övergrepp mot barn – ungdom som förgriper sig sexuellt, Kristianstad, Socialforvaltningen, 2000
  • Kjellgren, Cecilia : Unga forövare. Stockholm: Socialstyrelsen, 2000
  • Kjellgren, Cecilia:. GRU F II, Unga förövare av sexualbrott– erfarenheter, Socialforvaltningen, 1998.
  • Mossige, Svein : Barneovergriperen. Legning eller handling? Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997
  • Næss, Siri/Moum, Torbjørn/Eriksen, John (red): Livskvalitet. Forskning om det gode liv. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjerke AS, 2011
  • Knudsen, Eili I og Kleive, H: I møte med unge overgripere. Gyldendal akademiske, 2011, Oslo
  • O`Callaghan, D.: Adolescents with intellectual disabilities who sexually harm: intervention design and implementation, I: G.O`Reilly,W.L. Marshall, 2004
  • A. Carr & R. C. Beckett(red): The Handbook of Clinical Intervention with Young People who Sexually Abuse. New Yourk. Psychology Press
  • Pedersen, Willy : Nye seksualiteter. Oslo: Universitetsforlaget a/s, 2005
  • Rich, P: ( Understanding, Assessing and Rehabilitating Juvenile Sexual Offenders. New Jersey: John Wiley & Sons, 2003
  • Rudin, M., Zalweski, C & Bodmer-Turner, J.: Characteristics of child sexual abuse victims according to perpetrator gender. Child Abuse & Neglect, 19(8),963–973, 1995
  • Lin, Nan.2001. Social capital: A Theory of social structure and action. Cambridge: Cambridge University Press
  • Søftestad: Siri: Seksuelle overgrep – fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft Universitetsforlaget, Oslo, 2005