Organisert islamhat i dag

Av Shoaib Sultan

2012-02A

Hvor står høyreekstremismen i Norge i dag? Vi skal her se litt på de ulike miljøene som finnes i dag, og ta en kjapp gjennomgang av høyreekstremisme i nyere norsk historie.
Etter terrorangrepene 22/7 i fjor har fokuset ligget mye på islamofobe grupperinger.

Shoaib Sultan er rådgiver ved Antirasistisk senter. Medforfatter av rapporten Høyreekstremisme i Norge.

Mange ser ikke islamofobe grupperinger som noe nytt og annerledes, og ikke som en fortsettelse av andre tidligere høyreekstreme høyreekstreme grupperinger. Dette betyr ikke at islamofobe grupper i dag er nøyaktig det samme som nynazister, men det motsatte, altså at det ikke er noen forskjell mellom disse blir like feil å hevde.

Norske høyreekstreme i dag er i stor grad islamofobe, selv om vi finner viktige unntak. Først en liten, men viktig digresjon, fordi dette begrepet «islamofobi» møter motstand. Motstandere prøver å hevde at islamofobi er et begrep som sykeliggjør de som stemples med det. Altså at dette blir en diagnose. Problemet er at de samme menneskene ikke vil hevde at andre begreper som xenofobi eller homofobi ikke bør brukes. Andre igjen hevder at iranske styresmakter har skapt dette begrepet for å stoppe kritikk av islam etter revolusjonen i 1979. Dette stemmer imidlertid ikke. Påstanden ble grundig tilbakevist av forskerne Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving på «Nye meninger» hos Dagsavisen. De viser til hvor myten oppstod, samt en rekke kilder som viser til at dette er feil. «Islamofob» er ikke et begrep brukt av regimet i Iran, men det er brukt tidligst i to verk om fransk kolonialstyre i Vest-Afrika ifra 1910.1 Ordet er etablert innen internasjonal forskning på hat mot islam og muslimer, og vi bruker dette her nettopp for å beskrive dette.

Tre høyreekstreme strømninger

En grov inndeling av høyreekstreme strømninger gir oss tre ulike grupperinger som alle tre kan sies å falle inn under etiketten «høyreekstremisme» i Norge i dag. Disse er på ingen måte gjensidig utelukkende, men de representerer tre ulike problemstillinger: «nynazisme», «innvandringsfiendtlighet/ rasisme» og «islamofobi». Sistnevnte er også den ideologien hvor terroristen bak 22. juli finner sine meningsfeller. Den mest ekstreme undergruppen av denne siste formen for høyreekstremisme er de som kaller seg kontrajihadister, og disse kan vi litt grovt forenklet definere som de som ser på situasjonen i dagens Europa som borgerkrigslignende. Dette er for øvrig en inndeling som reflekteres i høyreekstreme miljøer også i flere andre land i Europa.

Skillelinjene mellom disse er som nevnt ikke alltid like klare, både fordi enkelte grupper blir over tid mer fokusert på islam, mens andre grupper som profilerer seg som anti-islamske, viser seg å ha direkte rasistiske meninger i bunnen. Et interessant eksempel er i så måte British National Party (BNP), som har en tydelig profil rettet mot islam og muslimer. I et møte med «American Friends of the BNP» forklarer lederen for partiet, Nick Griffin, at dette er en villet og gjennomtenkt strategi. Å snakke om «rasekrig» og andre begreper fra hvit makt-bevegelsen ville svekke bevegelsen, forklarer han. «Vi må selge budskapet, men det betyr ikke at vi har gått vekk fra våre tidligere standpunkter og solgt oss vekk fra dem», bedyrer han.2 Utvekslingen av medlemmer mellom de ulike grupperingene er også stor. Vi har sett flere eksempler på at nynazister og «rasehatere» blir aktive deltakere i det antiislamske miljøet.

Nynazisme

Boot Boys

På Bøler var det et mindre, nynazistisk miljø kalt Boot Boys, som var aktive fra 1994. Gruppen ble synlig i bydelen i årene som kom. Det var dette miljøet som stod bak drapet på Benjamin Hermansen i 2001. Drapet førte til massiv negativ oppmerksomhet mot nynazistmiljøet. Sammen med tett oppfølging av politiet – et arbeid som startet allerede på slutten av 90-tallet – førte dette til at miljøet ble brutt opp.

Sent i 2010 fikk Antirasistisk Senter en del indikasjoner om bevegelser i enkelte av disse miljøene igjen, noe Senteret har gått ut og advart om. Dette betyr imidlertid ikke at det var en stor tilstrømning med mange nye medlemmer. Det som var den konkrete bekymringen, var en rekke «bevegelser» i de gamle nynazistmiljøene med flere personer som begynte å bli aktive igjen.

Vi har så langt vært heldige med at norske nynazister har manglet en sterk og tydelig lederskikkelse som kan virke samlende. Dette behøver ikke vedvare. Selv om disse gruppene forblir svært svake organisatorisk, har de et voldspotensiale, og det forblir derfor viktig å følge med på dem.

Vigrid

Vigrid er en høyreekstrem organisasjon i klassisk forstand, kjennetegnet ikke minst av grov antisemittisme og nazidyrking, og med norrøne innslag. På organisasjonens hjemmeside finner man eksempelvis:

  • «Vigrid’s kamp er kampen for de 14 Ord: Vi må sikre eksistensen til vårt folk og en fremtid for våre Hvite barn!»3
  • Hvordan man gjenkjenner en jøde.
  • Vidkun Quislings taler.
  • Teksten til Zions vises protokoller.
  • Reklame for bøker som Die 13. Panzer- Division.
  • Mange norske flagg, mange hvite barn, og en giljotine.

Slavisk Union

Den russiske nynazistgrupperingen Slavisk Union forsøker også å etablere seg i Norge. Dette blir et av de viktigste miljøene å følge med på i tiden fremover. De ble fordrevet fra et tatoveringssted Oslo i 2011 etter innsats fra Blitz-miljøet (blant annet støydemonstrasjoner), men har siden hatt aktiviteter i Tønsberg.

Norsk motstandsbevegelse

Norsk underorganisasjon av den svenske nazistiske grupperingen Svenska Motståndsrörelsen. Forsøkene på å etablere seg i Norge er spede, men en viktig gruppe å følge med på fordi de har stort voldspotensiale og hjelp fra bedre organiserte svensker. Organisasjonen har en nordenperspektiv, med en paraplyorganisasjon på topp, og en svensk, finsk og altså en norsk avdeling. I Sverige regnes den svenske grenen som den største faren mot den svenske staten, med en rekke drap og voldssaker knyttet til medlemmer fra denne gruppen.

Vurdering

I Norge har de nynazistiske miljøene vært små, eksempelvis sammenlignet med grupperinger i Sverige. Norske nynazister har likevel gjort seg bemerket med flere aksjoner og voldshandlinger. Nynazister står også for det aller meste av terroren som har vært på norsk jord frem til 22. juli, inkludert flere bombeattentat og flere drap. Det er grunn til å følge med på disse gruppene fordi voldsterskelen er lav, men det er heldigvis få mennesker som støtter et slikt syn.

«Ren» rasisme

Fra siste halvdel av 1980-tallet ble motstand mot innvandring gradvis den samlende saken på ytterste høyre fløy. Folkebevegelsen mot innvandring (FMI), Organisasjonen Stopp innvandringen, Fedrelandspartiet og Hvit valgallianse hadde dette som viktigste eller eneste sak.

Demokratene

Senere har vi sett en forvitring av de over nevnte organisasjonene, og siste parti som gikk ut av politikken, er høyreekstreme Norgespatriotene. En rekke av disse kreftene har etter hvert samlet seg i Demokratene, et parti som har tiltrukket seg en rekke politikere som ble kastet ut av FrP fordi de ble sett på som for ekstreme. Partiet ble stiftet i august 2002. I tillegg til tidligere FrP-medlemmer har partiet også tiltrukket seg enkeltpersoner fra Ap, SV, H og V. Demokratene beveger seg i krysningspunktet mellom ekstremnasjonalisme, fremmedfiendtlighet og islamofobi, og kan betegnes som et høyreekstremt parti.

Det kan være lett å avfeie Demokratene som tullete, men det er verdt å merke seg at de stilte til valg i 17 fylker og 29 kommuner ved fylke- og kommunevalget i 2011, og fikk valgt inn en representant i fylkestinget i Vest-Agder, og ble representert i fem kommunestyrer med totalt 8 representanter. Partiet ledes av den tidligere stortingspolitiker og nestformannen for FrP, Vidar Kleppe. Kleppe er valgt inn i Vest-Agder fylkesting og Kristiansand bystyre, men har ikke greid å komme inn på Stortinget igjen etter at han forlot FrP.

Kristne rasister?

Vi har også sett forsøk fra noen kristne miljøer på å spille på innvandrings- og islamfrykt. Disse har forsøkt å samle seg i mindre partier, blant annet Kristent Samlingsparti, men har aldri fått så mye oppslutning. Kristent Samlingsparti er slik sett det største av flere nokså ubetydelige, små partier. Det er viktig å få med seg at dette er standpunkter som møter stor motstand i de større kristne miljøene.

FMI, en ny start?

De siste månedene har vi sett en viss aktivisering av FMI igjen, hvor vi ser enkelte nye (og yngre) medlemmer også. FMI har som formål å motarbeide «fremmedkulturell» innvandring. De kritiserer også makthaverne for «svik», en retorikk vi skal komme tilbake til senere.

Særtilfelle: FrP

Innvandringsmotstand er også en sentral del av programmet og retorikken til Fremskrittspartiet (FrP), som best kan klassifiseres som et høyrepopulistisk parti. Tradisjonelt rasistiske uttalelser slås normalt ned på, og en rekke medlemmer som ikke har innrettet seg, har blitt ekskludert og i stor grad blitt samlet opp av Demokratene.

Det er derfor feil å betegne FrP som et høyreradikalt parti. FrP deler en del kjennetegn med høyreradikale partier i andre land, men det er også relevante forskjeller. Partiets mistenkeliggjørende syn på muslimer og innvandrere er ikke så unyansert som det man finner i partier i andre land. FrP respekterer også religionsfriheten, blant annet ved at de ikke har gått inn for å forby minareter eller Koranen, til forskjell fra de åpenbart høyreradikale partiene i andre land. Dette plasserer FrP i en særstilling: Det er et parti som flørter med innvandrerskepsis generelt og islamofobi spesielt, samtidig som de stort sett styrer klar av europeiske partier med en mer hardcore høyreradikal agenda.

Vurdering

Denne rasismen har større gjenklang i større deler av befolkningen. Når rasismen kommer klart til uttrykk, ser vi likevel at store deler av den norske befolkningen viser sterk motstand mot dette. Likevel, hverdagsrasismen eksisterer og gir næring til høyreekstremismen.

Islamofobi, den nye rasismen?

Vi har tidligere i denne artikkelen vist at enkelte rasistiske og nazistiske grupperinger bruker hat mot islam og muslimer strategisk. Det vil si at, mens de egentlig har en rasistisk eller nazistisk ideologi så prøver de å kun ha fokus på islam og muslimer, fordi de mener at det er standpunkter de vil få støtte ifra større deler av befolkningen på.

Men selv de høyreekstreme som kun er islamofobe, kan med rette betraktes som rasistiske. Mange vil sterkt bestride en slik kategorisering, og insistere på en snever definisjon av «rasisme»: Siden muslimer ikke er en «rase», kan ikke hat mot muslimer bety at man er rasist. Dette er imidlertid ikke i tråd med den internasjonale forskningen på området, hvor man allerede på 1980-tallet så at rasismen endret karakter, og at det ikke bare dreide seg om hudfarge. Kulturell og religiøs rasisme er deler av denne «nyrasismen ».4

Strukturelle likheter med antisemittisme

Konspirasjonsteorier er kjernen i islam- og muslimhatet. Det er skjematiske likheter mellom den antisemittiske konspirasjonsteorien, som forteller om en plan for overtakelse av makt rundt om i verden nedtegnet i Zions vises protokoller, og de tilsvarende antimuslimske konspirasjonene – henholdsvis «Protokollen» og «Eurabia» – som begge viser hvordan muslimer står bak en hemmelig plan om maktovertakelse i Europa.

Norwegian Defence League (NDL)

NDL dukket opp som en norsk variant av den voldelige og fascistiske engelske organisasjonen English Defence League (EDL), og kaller seg den norske avdelingen av EDL. Den mest prominente lederskikkelsen i dag er Leo Baardsen, eller Rune Hauge som han heter.

European Defence League, Norway (EDLN)

Utbrytergruppe fra NDL, etter en mislykket demonstrasjon i begynnelsen av 2012 i Danmark, Århus ble det store stridigheter i NDL. Litt usikkert hva som egentlig lå bak, da begge sidene har veldig ulike forklaringer på hva som skjedde. EDLN ledes av den tidligere NDL talsmannen Ronny Alte. Forsøker etter britisk modell å lage et politisk parti, «Norges frihetsparti».

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)

SIAN har en lengre historie enn NDL, med utspring i bevegelsen Aksjonskomiteen mot bønnerop fra våren 2000. 11. september 2000 skiftet foreningen navn til Forum mot islamisering (FOMI). I 2008 endret foreningen navn til SIAN, en navneendring som ble sett i sammenheng med at det har dukket opp en rekke andre «Stopp islamiseringen»-bevegelser i andre vestlige land. Nåværende leder i SIAN er Arne Tumyr fra Kristiansand.

Vurdering

Vi ser en glidende overgang med mer islamofobi fra åpenbart rasistiske eller nazistiske grupper, samtidig som det er viktig å skille mellom disse og grupper som først og fremst er islamofobe. Islamofobe krefter fikk et stort sjokk etter 22/7, men vi ser at de ikke har forsvunnet.

Veien videre

Nettdebatten

Det er en økende bevissthet rundt hatefulle ytringer på nett, samt det redaksjonelle ansvaret for nettdebattene. Det er på høy tid at redaktørene begynner å ta debatten på nett alvorlig, på lik linje med debattene i avisenes papirutgaver. Det sentrale her er at mediene har begynt å ta sitt redaktøransvar på alvor; ytringsfrihet impliserer ikke trykkeplikt.

Vi ser blant annet at flere medier har begynt å kreve fullt navn for at man skal få delta i debattfora på nett. Dette er riktig vei å gå. Et annet tiltak er forhåndsgodkjenning av alle kommentarer. Dette er et godt og prisverdig tiltak. Selv om man ikke nødvendigvis skal kreve dette av enhver debattside, bør det i det minste innføres i perioder av nettsteder som opplever en større pågang av innlegg med et hatefullt innhold.

Ekstremister i symbiose?

Kampen mot islamofobi er en kamp på mange fronter. Det finnes krefter blant muslimer som deler verdensbilde med de islamofobe, bare med motsatt fortegn. Vi ser at mange steder er det nettopp ved å ha en tydelig motpol at både høyreekstreme og islamistiske krefter greier å mobilisere og bli større og sterkere. Å ha oversikt over slike symbioser mellom ekstremister, blir viktigere i tiden fremover.

Flere motkrefter

Mange har engasjert seg i kampen mot ekstremismen − både «deres» og «vår egen» – men det trengs flere. Den tause majoriteten må bli litt mindre taus.

Noter: