Oljepenger i krig og okkupasjon
Av Ingvild Skogvold
Den israelske okkupasjonen har desimert palestinsk økonomi. Samtidig som det internasjonale presset mot selskap som tjener på okkupasjonen øker, investeres nordmenns felles sparepenger i selskaper som bidrar til fortsatt okkupasjon av Palestina.
Denne artikkelen ser nærmere på hvordan selskaper bidrar til å støtte opp om okkupasjonen, og hva som er Oljefondet og norske myndigheters ansvar og rolle.
Ingvild Skogvold
Rådgiver i Norsk Folkehjelp og har skrevet rapporten Farlige forbindelser II: norske bånd til den israelske okkupasjonen.
Foto: Neil Ward
2017 preges av flere dystre markeringer. Folk i Gaza har opplevd 10 år under en hard blokade, palestinere har levd under israelsk militær okkupasjon i 50 år, og freden virker lenger unna enn noensinne. Norge har i flere tiår hatt et uttalt mål om å bidra til forhandlinger mellom partene og en tostatsløsning. Samtidig er nordmenns felles sparepenger gjennom Statens Pensjonsfond Utland (bedre kjent som Oljefondet) investert i selskaper som bidrar til å forverre og fordype okkupasjonen av Palestina.
Siden 1967 har Israel systematisk brutt de folkerettslige reglene som gjelder under militær okkupasjon. Et av de mest synlige og alvorlige eksemplene på Israels systematiske folkerettsbrudd er byggingen av ulovlige bosettinger for israelere på palestinsk land. Et samlet internasjonalt samfunn fordømmer bosettingene i Øst-Jerusalem og Vestbredden som ulovlige og et alvorlig hinder for fred.1 I tillegg til å bryte med folkerettens regelverk, krenker bosettingene en rekke grunnleggende menneskerettigheter.2
De systematiske folkeretts- og menneskerettighetsbruddene mot den palestinske befolkningen i Vestbredden og Gaza er en side ved den israelske okkupasjonen mange kjenner til. Den økonomiske siden av okkupasjonen er ikke like godt kjent – nemlig at private selskaper bidrar til krenkelser av folkeretten og menneskerettighetene i Palestina. Selskapers rolle i okkupasjonen er i økende grad en problemstilling ansvarlige investorer, inkludert Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet), må forholde seg til.
Oljefondets bånd til okkupasjonen
Det skapte overskrifter i Norge da det uavhengige forsknings- og mediesenteret Danwatch avslørte at Oljefondet investerer 5,2 milliarder euro i selskaper med virksomhet i og rundt ulovlige bosettinger i okkuperte palestinske områder.3
Hva betyr det egentlig at Oljefondet «investerer» i okkupasjonen? Oljefondet eier mindre andeler i underkant av 9000 selskaper over hele verden. Blant disse finnes det en rekke selskaper som på ulike måter støtter opp om krenkelser av folkeretten og menneskerettighetene i Palestina. For eksempel eier Oljefondet 5,6 millioner NOK i Bank Hapoalim (noe som utgjør en eierandel på 0,82 %), og 507 millioner NOK i en annen israelsk bank, Bank Leumi (en eierandel på 0,94 %). Begge disse bankene finansierer ulovlig bosettingsvirksomhet på okkuperte Vestbredden.
Selv om Oljefondet kun eier en mindre andel i mange ulike selskaper, er ikke fondet fritatt for ansvar. I 2013 slo FN og OECD fastslo at Norges Bank, som minoritetsaksjonær gjennom Oljefondet, har et ansvar for at selskaper det er investert i respekterer menneskerettighetene.4
En annen måte Oljefondet bidrar til okkupasjonen på, er gjennom investeringer i israelske statsobligasjoner.5 Kjøp av statsobligasjoner er i praksis ubetinget lån til en stat. Når man investerer i obligasjoner fra en stat som systematisk bryter folkeretten, har Oljefondet dermed ingen garanti for at deres investering ikke vil bli brukt til å finansiere ulovlig virksomhet. Per i dag er ikke investeringer i statsobligasjoner underlagt de etiske retningslinjene for Oljefondet.
Den økonomiske siden ved okkupasjonen
Internasjonalt anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty har kritisert selskaper som støtter opp om ulovlig virksomhet i Palestina. I rapporten «Occupation Inc.» påpeker Human Rights Watch at selskaper som bidrar til folkerettsstridig bosettingsvirksomhet, opererer i strid med «FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter», også kalt for UN Guiding Principles (UNGP). Disse slår fast at selskaper må sikre at de ikke bidrar til krenkelser av folkeretten og menneskerettighetene. I følge Human Rights Watch har Israel etablert et diskriminerende økonomisk system på Vestbredden hvor selskaper i bosettingene nyter godt av subsidier og lave skatter, mens palestinsk økonomi lider under okkupasjonsmaktens mange restriksjoner.6 For eksempel nektes palestinere adgang til såkalt «C-område», samtidig som Israel aktivt tilrettelegger for fortsatt ekspansjon av ulovlige israelske bosettinger og tilhørende næringsliv i samme område.7 Verdensbanken estimerte i en rapport fra oktober 2013 at denne mangelen på tilgang til område C har kostet palestinsk økonomi rundt 3,4 milliarder USD.8
Selskaper som leverer infrastruktur som strøm og vann til bosettinger, eller har produksjon og annen tilstedeværelse i bosettinger, bidrar til å støtte opp om bosettingenes økonomiske levedyktighet og fortsatte eksistens.9 Israel har bygget rundt 20 industrisoner i bosettinger på okkuperte Vestbredden. Disse områdene har fått status fra myndighetene som nasjonale prioritetsområder, noe som utløser gunstige subsidier. Ingen palestinske områder i hverken Øst-Jerusalem eller Vestbredden har fått en tilsvarende status av Israel som nasjonale prioritetsområder.10
Israelske og internasjonale selskap bygger i tillegg veier, hus, sikrer kollektivtilbud, avfallshåndtering, vann, sikkerhet, telekommunikasjon, tilbyr lån og leverer andre nødvendige tjenester til bosettingene. For eksempel er alle de største bankene i Israel (Bank Hapoalim, Bank Leumi, First International Bank of Israel, Israel Discount Bank of Israel, og Mizrahi Tefahot Bank) involert i okkupasjonen gjennom finansiering av ulovlig bosettingsvirksomhet.11
Private selskaper bidrar også til israelsk kontroll og overvåking av palestinsk bevegelse. I 2009 ble Elbit ekskludert fra Statens Pensjonsfond Utland på grunn av selskapets levering av overvåkningssystemer til den ulovlige separasjonsmuren Israel har bygget på palestinsk land.12 Private selskaper utvinner i tillegg naturressurser som rettmessig tilhører palestinerne. Et eksempel er det tyske sementselskapet HeidelbergCement, som driver et steinbrudd på palestinsk område på israelske lisenser.13
Den etiske forvaltningen av Oljefondet
Det finnes retningslinjer og systemer som i praksis skal sørge for at Oljefondet forvaltes på en etisk forsvarlig måte. Etikkrådet for Statens Pensjonsfond Utland vurderer om enkeltselskapers virksomhet er i tråd med de etiske retningslinjene eller ikke. Rådet sender deretter en anbefaling til ledelsen i Norges Bank, som tar den endelige beslutningen om å utelukke selskaper eller sette selskaper til observasjon. I dag er over 130 selskaper utelukket fra Oljefondet.14
Med etiske retningslinjer på plass og en lang liste med utelukkede selskaper, hvorfor er det slik at Oljefondet fortsetter å investere i okkupasjonen av Palestina?
Fra de etiske retningslinjene ble vedtatt av Stortinget i 2004, har fire selskaper blitt utelukket av selskaper på grunn av virksomhet i Palestina. Selskapet Elbit Systems ble utelukket på grunn av leveranser av overvåkningssystemer til den ulovlige muren som Israel har bygget på palestinsk område. De tre andre selskapene (Shikun & Binui, Danya Cebus og Africa Israel) er entreprenørfirmaer som havnet på Oljefondets svarteliste for å ha bygget bosettinger.
Etikkrådet har hatt en høy terskel for å utelukke selskaper som bidrar til folkeretts- og menneskerettsbrudd i Palestina. Det er bare entrepenørvirksomhet som har blitt definert av Etikkrådet som «direkte medvirkning» til bosettingsvirksomhet. Levering av sentral infrastruktur som vann og strøm, eller finansiering av byggeprosjekter har derimot ikke blitt ansett som alvorlig nok til å anbefale utelukkelse. Norsk Folkehjelp og Fagforbundet er blant organisasjonene som har kritisert Etikkrådets restriktive linje.15
I situasjoner hvor Etikkrådet har en restriktiv linje, kan det være vanskelig å få gjort noe med situasjonen. Dette er blant annet fordi det er politisk enighet på Stortinget om å overlate konkrete vurderinger av selskaper til Etikkrådet. Dette kommer fram i finansminister Siv Jensens svar til Snorre Valens (SV) spørretimespørsmål om funnene i Danwatch-rapporten, hvor finansministeren viser til Etikkrådets vurderinger.16
I etterkant av Danwatch-rapporten var den politiske reaksjonen i Danmark markant annerledes fra Norge. Etter Danwatch avslørte at flere offentlige danske fond hadde plasseringer som bidro til okkupasjonen, krevde en samlet opposisjon en høring i Folketingets utenriksutvalg.17
Positive utviklinger — men økt politisk press
Er Oljefondet i ferd med å bli forbigått av private investorer når det gjelder ansvarlige investeringer? Når det gjelder Palestina, har private investorer vist vei. De siste årene har enkelte private investorer i Norge og Europa gått lenger enn Oljefondet og utelukket flere selskaper fra sine porteføljer på grunn av virksomhet i Palestina. I 2015 valgte KLP å utelukke Cemex og HeidelbergCement.18 Storebrand er et annet eksempel, som har utelukket en rekke selskaper på grunn av virksomhet i Palestina, blant annet flere israelske banker.19 I Europa har det vært flere eksempler de siste årene på private investorer som har utelukket selskaper som bidrar til okkupasjonen, blant annet utelukket PGGM fem israelske banker i 2014.20
18 europeiske land advarer eget næringsliv om at forretningsforbindelser med bosettinger kan ha finansielle, juridiske og omdømmemessige konsekvenser.21 Dette har bidratt til å øke investorers forståelse om at det ikke bare er å drive «business as usual» i ulovlige bosettinger. Her henger dessverre Norge etter. Det finnes ennå ingen tilsvarende veiledning fra norske myndigheter.
En anbefaling fra myndigheter til norsk næringsliv om hvordan de skal forholde seg til de ulovlige bosettingene, vil kunne bistå ansvarlige investorer i en stadig mer krevende politisk debatt. De siste årene har presset mot investorer som selger seg ut av selskaper på grunn av folkeretts- og menneskerettsbrudd i Palestina økt. Nylig opplevede den svenske banken SEB å havne i en politisk kryssild etter de offentliggjorde en lengre eksklusjonsliste over selskaper, inkludert et fåtall selskaper som bidro til bosettingene. SEB valgte å gå ut offentlig med at de revurderte sin modell for eksklusjon av selskaper.22 At investorer blir avskrekket fra å handle ansvarlig i et konfliktområde som Palestina, burde bekymre alle som jobber for et mer ansvarlig næringsliv.
Veien videre
Det har vært en positiv utvikling de siste årene hvor flere investorer i økende grad klar over risikoene knyttet til investeringer i de okkuperte palestinske områdene. Samtidig har Oljefondet i praksis stått på stedet hvil. Etikkrådet fortsetter å operere med en for høy terskel for å utelukke selskap som bidrar til okkupasjonen av Palestina. I tillegg til å være i strid med internasjonale retningslinjer, er det uheldig at Oljefondets investeringer, gjennom å støtte opp om den ulovlige bosettingsvirksomheten, bidrar til å undergrave Norges utenrikspolitiske målsetting om en tostatsløsning.
Hvordan kan vi ansvarliggjøre egne politikere når den etiske forvaltningen til Oljefondet svikter? Det kan være fristende å se til Danmark, hvor funnene om offentlige pensjonsfonds investeringer i okkupasjonen utløste en høring i Folketinget. Det er på høy tid at Stortinget anerkjenner at det er uforenlig med vedtatte etiske retningslinjene og FNs retningslinjer at Oljefondet investerer i okkupasjonen av Palestina.
Sluttnoter:1: Genève-konvensjonens artikkel 49 slår fast at «[…] okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer».
2: FNs menneskerettighetsråd, Report of the independent international fact-finding mission to investigate the implications of the Israeli settlements on the civil, political, economic, social and cultural rights of the Palestinian people throughout the Occupied Palestinian Territory, including East Jerusalem. (Februar 2013).
3: Danwatch, Business on Occupied Territory (januar 2017), Dagbladet, «Ny rapport peker ut Oljefondet som verstingen: – Investerer milliarder av euro i selskaper med ulovlige bosettinger», 31. januar 2017.
4: RORG-sekretariatet, Resultater av Norads informasjonsstøtteordning, Tema: etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond- utland (SPU) 1997-2017, januar 2017, s. 6.
5: Fra 2011 til 2016 økte Oljefondets investeringer i israelske statsobligasjoner over femti ganger, fra 199 millioner NOK til 10 933 millioner NOK.
6: Human Rights Watch, Occupation Inc., (januar 2016) s. 29–31.
7: Gjennom Oslo-avtalen ble de okkuperte områdene delt inn i A-, B- og C-områder. I A-områdene skulle Den palestinske selvstyremyndigheten ha både sivil og sikkerhetsmessig kontroll. I B-områdene skulle selvstyre- myndigheten ha sivil kontroll, men Israel den overordnede sikkerhetsmessige kontrollen. I C-områdene skulle Israel beholde full sikkerhetsmessig og sivil kontroll. Dette var tenkt som en overgangsordning som skulle vare i en overgangsperiode på inntil fem år, til opprettelsen av en palestinsk stat. I dag, over tjue år etter Oslo-avtalen ble inngått, har Israel festet mer og mer kontroll over område C, og det er først og fremst i dette området den ulovlige bosettingsutbyggingen har foregått.
8: Pressemelding, «Palestinians Access to Area C Key to Economic Recovery and Sustainable Growth», Verdensbanken, (8.10.2013)
9: Selskaper i bosettinger på okkupert område bidrar direkte økonomisk til bosettingsvirksomheten gjennom blant annet å betale skatt til den lokale bosetterkommunen. Who Profits, «SodaStream», 2011 s. 6–7.
10: Human Rights Watch (2016), s. 31.
11: Se Who Profits, Financing Land Grab, februar 2017.
12: I følge den internasjonale straffedomstolen er Israels bygging av muren på palestinsk land også klart folkerettsstridig. Se Etikkråd Statens Pensjonsfond Utland, «Tilråding 15. mai 2009».
13: Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, Farlige Forbindelser II: norske bånd til den israelske okkupasjonen, juni 2016, s. 49.
14: Se den fullstendige listen på Norges Banks hjemmesider.
15: Se Farlige Forbindelser II: norske bånd til den israelske okkupasjonen, kapittel 5.1.2.
16: Danwatch, «Norsk finansminister forsvarer Oliefondens investeringer efter Danwatch-undersøgelse», 31. mars 2017.
17: Mikkel Bahl og Amalie Linde, «Nye retningslinjer for ansvarlige investeringer er på vej», Danwatch, 1. juni 2017.
18: KLP, «Beslutning om utelukkelse fra investeringsporteføljen», 1. juni 2015.
19: Storebrand, «Bærekraftige investeringer i Storebrand Q1 2017».
20: PGGM, «Statement regarding exclusion of Israeli banks», 8. januar 2014.
21: Hugh Lovatt, «EU Differentiation and the push for peace in Israel-Palestine», European Council on Foreign Relations, s. 7
22: Peter Alestig, «Efter Israel-kritik: SEB backar från sin svarta lista», SvD, 17. juni 2017.