Occupy Toledo og kampen mot kjernekraft

Av Michael Leonardi

2012-02

USA kan i dag – bare ett år etter historiens verste kjernefysiske ulykke i Japans Fukushima Daiichi anlegg – stå foran en voksende, svært reell, til og med overhengende fare for en katastrofal ulykke ved et av dets 104 aldrende og farlige kjernefysiske anlegg.

Michael Leonardi er aktiv i Occupy-bevegelsen i Toledo, Ohio. mikeleonardi@hotmail.com

USA er i stadig større grad i ferd med å bli et militært/industrielt/energi kompleks, hvor innbyggernes demokratiske rett til å ha innsyn i hvordan energien deres er produsert, er eliminert eller begrenset.

I januar, 2012 slo en føderal dommer fast at staten Vermont og dens innbyggere ikke lenger hadde myndighet å avvikle delstatens ene atomkraftverk, som etter planen skulle stenges for godt den 21. mars. I stedet avgjorde dommeren at delstaten ikke har noe juridisk herredømme over dette atomanlegget, og at Vermont Yankee anlegget fortsatt kan være operativt i ytterligere tjue år. Over hele USA slåss nå grupper av innbyggere for å stanse utvidet bruk av gamle og farlige kjernekraftanlegg som har nådd, eller har gått ut over, den alderen de var tiltenkt. Den føderale regjeringens Kommisjon for regulering av kjernekraft (Nuclear Regulatory Commission, NRC) har hittil stemplet gjennom alle lisensfornyelser som atomindustrien har søkt om. Den kjernefysikkdominerte Obamaadministrasjonen er godt i gang med planer om å bygge nye anlegg for atomkraft i USA, og det for første gang på tretti år.

Fra Diablo Canyon-anlegget som ligger ved Stillehavet der to kløfter kommer sammen i California, til De store sjøene hvor anlegg med alvorlige sikkerhetsbrudd opereres på kanten av sammenbrudd, og til det gamle, lekkende atomanlegget Indian Point ved bredden av Hudsonelva like utenfor New York, er den amerikanske kjernekraftindustrien som en oppskrift på katastrofe. I 2012 må bevegelsen sette Okkuper! – Ellers som tema for å stoppe denne stadig mer upopulære energikilden fra å forårsake uavvendelig ødeleggelse av helse og miljø.

En ny og viktig fase i Occupy!- bevegelsen begynte i desember 2011, da okkupanter og tilhengere fra Occupy Toledo! krysset grensa mellom nordvestre Ohio og sørøstre Michigan for å konfrontere NRC i forbindelse med et offentlig møte som ble arrangert for å propagandere for konstruksjonen av et nytt Fermi 3 kjernekraftanlegg ved bredden av Eriesjøen. Dette var første gang Occupy!-bevegelsen konfronterte NRC og kjernekraftindustrien i USA – og det blir ikke den siste.

Kommisjonen for regulering av kjernekraft

Hvis du går inn på nettsiden til NRC, blir du hilst med følgende tekst: «Vi beskytter folk og miljø.» Dette er en så farsepreget påstand at selv ikke denne industriens mest ihuga tilhengere ville kunne forsvare den nå. Occupy Toledo ser tvers gjennom slikt nonsens og mobiliserer nå, ikke bare mot NRC og kjernekraftindustrien, men mot hele den giftige industrien som sprer død og kreft i regionen vår, og ødelegger planeten. Utviklingen de siste ukene har blottlagt en kommisjon som er kriminelt unnlatende i sitt mandat, som er å beskytte amerikanske innbyggere fra en kjernekraftindustri bestående av gamle og forfalne anlegg som utgjør en klar og umiddelbar trussel mot hele befolkningen i dette landet. Mens svindlerne som poserer som kontrollører fra NRC snakker om «gode jobber» og «ren, trygg energi», begraver de rapporter, underslår bevis og sprer direkte løgner om en industri styrt av profitører, som setter produksjon foran helse, sikkerhet og miljø hele tiden.

I desember arrangerte NRC en såpeopera i Washington D.C. I stedet for å ta for seg de farlige funnene i en industri som bokstavelig talt holder på å gå opp i sømmene, med nærmest konstante radioaktive utslipp, ble de karakterisert som «uvesentlige» eller at de ikke utgjorde noen «sannsynlig risiko» for omliggende lokalsamfunn eller miljø. I sin rapport Regulatory Meltdown som ble offentliggjort 9. desember (se: http://markey.house. gov/docs/regulatory_meltdown_12.09.11.pdf) gir Kongressrepresentanten fra Massachusetts, Edward Markey, en detaljert beskrivelse av en sammensvergelse innenfor NRC som vil svekke kjernekraftsikkerheten i USA, i kjølvannet av Fukushima.

Fra Det Hvite Hus, som henter energien fra kjernekraft, kommer det ikke annet enn dødsens stillhet. Obama har omgitt seg med folk som David Axelrod som sin fremste politiske rådgiver. Han var tidligere konsulent for Exelon konsernet, den største eieren av kjernekraftanlegg i USA, og Jeffrey Immelt, konsernsjef i General Electric, som Obama hentet inn for å lede innsatsstyrken «Arbeid og Økonomisk Gjenreising». GE står bak den mangelfulle reaktoren Mark 1 som smeltet i Fukushima, og 23 andre tilsvarende reaktorer som fortsetter å være operative i USA. Dette til tross for at industriens egne kontrollører og varslere mener de bør stenges umiddelbart. Skraper vi litt under overflaten, finner vi: For trettifem år siden sluttet Dale G. Bridenbaugh og to av hans kolleger i jobbene sine hos General Electric, etter at de var blitt stadig mer overbevist om at konstruksjonen av Mark 1, som de holdt på å gjennomgå, hadde så store mangler at det kunne føre til en ødeleggende ulykke. (Fra et nyhetsinnslag av Matthew Mosk i ABC TV, 15. mars, 2011). Det har i flere tiår eksistert beviser for at disse Mark 1 reaktorene ikke er sikre, og de tåler ikke det voldsomme trykket som kommer når nedkjølingen svikter. Allikevel lar NRC disse anleggene være virksomme, enda de sitter på disse tydelige bevisene, som er basert på vitenskapelig forskning.

En dødelig radius på 48 km

Mens det virker som mange fagforeningsledere og Kongressledere, finansiert av industrien, godtar slagordene til NRC, ser Occupy Toledo ikke bare skrifta på veggen, men kan også lese den. «Vi beskytter folk og miljø» er tvers gjennom falskneri. Vi bor mindre enn 48 km fra det avsertifiserte kjernekraftverket Fermi 1, hvor det skjedde en delvis nedsmelting i 1966 som inspirerte Gil Scott-Herons klassiske sang: «We Almost Lost Detroit.» Vi bor mindre enn 48 km fra Fermi 2, et Mark 1 anlegg med konstruksjonsfeil, som har en historie med betydelige sikkerhetsbrudd og utslipp i Eriesjøen og omliggende lokalsamfunn. Vi bor mindre enn 48 km fra Plum Brook, et avsertifisert NASA-anlegg som fortsatt lekker radioaktivitet i de nærliggende vannveiene. Vi bor mindre enn 48 km fra Davis Besse, som nettopp ble gjenåpnet etter å ha hatt den verste sikkerhetshistorien i USA, uten hensyn til sprekkene av ukjent opprinnelse som finnes overalt i de ytre murveggene. Vi bor i et område hvor tilfellene, både av kreft, sykdom og funksjonshemming, er hyppigere enn normalt. Vi vet at dette kan komme av radioaktive utslipp fra kjernekraftverkene i området, og vi har fått nok!

Kongressrepresentanten Dennis Kucinich har ledet angrepet som omhandler den alvorlige situasjonen ved Davis Besse (se: http://www.beyondnuclear.org/ home/2011/12/8/kucinich-firstenergy-tellspublic- one-thing-nrc-another-nuke.html), mens de andre valgte representantene har vært stille. Sammen med Dennis er vi som tilhører Occupy Toledo rasende over at NRC fortusetter å sette industriens profitt foran helse og sikkerhet for oss alle, og for hele økosystemet rundt De store sjøene, på tross av at de har blitt konfrontert med dette gjentatte ganger. Uheldigvis tapte Kucinich et nylig avholdt primærvalg for en mer typisk Demokrat, en som hadde full støtte fra krefter i forsvars- og energiindustrien. Enda en av folkets stemmer er blitt stanset.

I desember krysset Occupy Toledo grensen til Michigan, og dro til Monroe for å konfrontere NRC, mens de forsøkte å gjennomføre en offentlig høring om et utkast til et dokument om virkninger på miljøet (Draft Environmental Impact Statement). Dette absurde dokumentet på mer enn 1500 sider hevder at et foreslått nytt Fermi 3 anlegg, kalt Detroit Edison, ikke vil ha noen negativ innvirkning på miljøet. Det hevder at staten Michigan, som brukte 16 % mindre elektrisitet enn den gjorde for ti år siden, vil trenge 30 % mer elektrisitet i 2020.

Industrien lokker med arbeidsplasser, og altfor mange ledere og medlemmer i fagbevegelsen sikler etter disse jobbene, mens planeten vår og kommende generasjoner bare er til for ettertanken. Men folkene fra Occupy Toledo, og andre aktivister mot kjernekraft, lot sin stemme høre høyt og tydelig. De brukte Occupy-bevegelsens varemerke, mic check-metoden (en gjeng folk rundt taleren brukes som «forsterkere», og gjentar etter taleren, setning for setning). Budskapet som ble framført, og gjentatt av dusinvis av anti-kjernekraft og Occupy aktivister ved NRC-høringen i Monroe i Michigan var: Siden det ikke finnes noen sikker metode for å deponere høygradert radioaktivt avfall – siden historiens verste kjernekraftulykke i Fukushima har gitt verden en påminnelse om farene kjernekraft betyr for oss alle – siden NRC prøver å spille et manipulerende statistikkspill ved å ta i bruk grovt overdrevne og falske prognoser for Michigans elektrisitetsbehov – siden NRC ikke er til å stole på når det gjelder å beskytte innbyggerne rundt De store sjøene og Erie bassenget – kan vi ikke betrakte dette offentlige møtet som noe annet enn et Hund og Hestshow som prioriterer profitten ved et Detroit Edison-anlegg foran natur og miljø og helsen og sikkerheten til innbyggerne i dette området. Videre anklager vi dere, representanter for NRC for å være kriminelt ansvarlige for et latterlig dokument om miljøvirkningene (Environmental Impact Statement). Vi kommer til å gjøre alt som står i vår makt for å stoppe utbyggingen av dette kjernekraftverket.

Vi er de 99 prosent!

Denne mic check-uttalelsen ble framført med stor kraft, og mange av de tilstedeværende miljøvernforkjemperne fra byen og området slo lag. Etter å ha forsøkt å overdøve oss, avbrøt arrangørene møtet og stein-ansiktene av noen byråkrater betraktet oss stort sett i sjokkert stillhet, mens vi toget ut under fortsatte sinte utrop. Det var virkelig en kraftfull og inspirerende opplevelse som vi gjerne anbefaler for alle okkupanter landet rundt. I etterkant har Occupy-aksjonen i Monroe blitt brukt som modell for å utfordre kjernekraftindustrien og byråkratene, fra New York til Frankrike og Tokyo. Bevegelsen som ufordrer disse kapitalkreftene, samler seg internasjonalt og fortsetter å utveksle idéer og ressurser. Kampen vår må konfrontere denne globale kapitalist-nemesis gjennom internasjonal solidaritet, om vi skal vinne fram.

Forfatteren Ray Bradbury sa en gang: Mental galskap er relativt. Det kommer an på hvem som har stengt hvem inne i hvilket bur. Det er på tide, en gang for alle å bryte opp gitret i kjernekraftburet som NRC og industrien har stengt oss inne i. Det er på tide, en gang for alle å bryte opp oljeburet, kullburet, oljesandburet, skiferoljeburet, og andre bur. Gjennom bevaring og redusert bruk kan vi begrense de destruktive vanene knyttet til masseforbruket. Vi må det.

Ved hjelp av eksisterende teknologi og en allianse mellom fagbevegelse, miljøvernere, vitenskapsfolk og økonomer kan vi kartlegge og gjennomføre et «Smart Nett»- basert på fornybar energi, mens vi samtidig skaper tusenvis av gode jobber for framtiden. Vi må. Mike Roselle, en av grunnleggerne av Earth First! sa i forrige uke: Hvorfor er ikke Occupy opptatt av den globale oppvarmingen? Forsuringen av havene? Skogsdøden? Nedhøvlingen av fjelltopper? Planeten Jorda står på spill.

(Artikkelen er oversatt av Birger Thurn-Paulsen.)
(I den trykte utgaven av tidsskriftet het artikkelen: Okkuper Kommisjonen for regulering av kjernekraft (før det er for seint))