MST 30 år: Kampen for jord under den nyliberale kapitalismen

Av Matheus Gringo de Assunção

Nr 2a 2014

De jordløses bevegelse (MST) i Brasil har eksistert i 30 år.

Denne artikkelen drøfter kampen om jordreformer, historisk og MSTs plattform idag

Matheus Gringo de Assunção studerer økonomi ved Universitetet for Latinamerikansk Integrasjon (UNILA), hvor han er medlem av studiegruppen for avhengighetsteori. Han var med i MSTs ledelse på delstatsnivå og aktivist i bevegelsens utdanningssektor. I 2008 var han på utveksling med Latinamerikagruppene (LAG).
Artikkelen er oversatt av Victoria B-G Stadheim.

MST 2 sh_fmtDe jordløses bevegelse (MST) i Brasil oppstod i 1984 sør i Brasil, og i løpet av noen få år spredte den seg rundt om i hele landet, og er fremdeles en av de viktigste sosiale bevegelsene i Brasil. Denne viktige milepælen i kampen for demokratisering av jord er en anledning til å presentere MSTs analyse av virkeligheten på landsbygda i Brasil i dag, i tillegg til prosjektet som har til hensikt å endre denne virkeligheten. Denne teksten er inspirert av MSTs nye jordbruksprogram og de ulike debattene som fant sted under den sjette nasjonale konferansen i Brasilia 10.–14. februar i år.

Agrobusiness: en ny fase av kapitalismen på landsbygda

Begrepet agrobusiness refererer til hvordan kapitalen omorganiserer produksjonen og de sosiale produksjonsforholdene i landbruket under den nyliberale og «finansialiserte» kapitalismen. I denne konteksten oppstår det en ny maktblokk innen herskerklassen på landsbygda, nemlig alliansen mellom transnasjonale selskaper, banker, masse-media og de store jordeierne. De kontrollerer produksjon og handel av råvarer. Det medfører dyptgripende endringer i fordeling av jord og naturressurser, salg av varer, klassesammensetningen, teknologi og forskning. Alt dette har konsekvenser for kampen for jordreform.

Denne kontrollen medfører konsentrasjon og sentralisering av kapital. I Brasil blir nesten all handel av råvarer nå kontrollert av de 50 største transnasjonale selskapene som har tilknytning til landbruket. Dette er den historiske tendensen til konsentrasjon og sentralisering som Marx beskriver i Kapitalen. I tillegg til å påvirke eieforhold og rikdom, ser man den samme tendensen i forhold til spesialisering i jordbruket. 85 % av agrobusinessens produksjon i Brasil er konsentrert innen soya og mais, sukkerrør, eukalyptus og kjøtt. Dette understreker hvilken rolle Brasil har i den nye internasjonale arbeidsdelingen.

Tall fra Det brasilianske instituttet for geografi og statistikk (IBGE, 2006) gir en oversikt over den nye klassesammensetningen i jordbruket. Kapitalistklassen eier 450 000 jordbruksenheter som til sammen utgjør omtrent 300 millioner hektar. I tillegg kontrollerer de all kommersialisering av råvarer. Arbeiderklassen består av både faste og midlertidig lønnsarbeidere som utgjør ca. 2,2 millioner arbeidere. I tillegg kan bønder som driver småskala jordbruk og som disponerer mindre enn 100 hektar, ansees som medlemmer av arbeiderklassen. Det er denne delen av arbeiderklassen som har interesser av en omfattende jordreform, ettersom hele 3,5 millioner småbønder ikke klarer å drive et økonomisk bærekraftig jordbruk under dagens modell.

Agrobusinessens jordbruksform har også ført til total utarming av naturgrunnlaget, i tillegg til å være helseskadelig for befolkningen. Etter 2008 har Brasil vært verdens største forbruker av plantevernmidler og står for 20 % av det globale forbruket. Brasil bruker stadig mer av disse kjemikalene, og dette betyr skader for både arbeiderne i jordbruket og forbrukerne i byene.1

Under dagens fase av kapitalismen på landsbygda, er de sosiale styrkeforholdene ikke gunstige for organisasjoner som kjemper for jordreform. Utfordringen er å sette jordreform tilbake på samfunnets dagsorden. Dette må gjøres ved å sette spørsmålstegn ved dagens produksjons-modell, ved å styrke småskala jordbruk, og ved å konsolidere en allianse som kjemper for sosial endring i Brasil.

Et prosjekt for ’folkelig’ jordreform

Jordreform er ikke noe som er spesifikt for Brasil eller for land i periferien. Tvert imot finner vi de første jordreformene2 i perioden da den industrielle kapitalismen i Vest-Europa og USA konsoliderte seg fra midten av 1800-tallet. Det var et grunnleggende trekk at det var staten som foretok jordreformene under press fra industriborgerskapet, for å skape et internt marked, demokratisere tilgangen til jord, og gjøre småbøndene om til produsenter og forbrukere. Denne type endring i jordbrukets struktur kalles vanligvis for ’klassisk borgerlig jordreform’.

I Latin-Amerika etter andre verdenskrig var denne type jordreform på dagsorden – blant annet gjennom ECLAC3, som et av virkemidlene for å overvinne underutvikling. Men selv om det i de fleste latin-amerikanske land, og særlig i Brasil, fantes sosiale bevegelser som forsvarte og kjempet for omfordeling av jord, var det ingen reell jordreform som fant sted i betydningen av en dyptgripende prosess der jord omfordeles og jordbruksstrukturen endres radikalt.

MST oppstod i 1980-årene da sosiale bevegelser vokste frem igjen etter 20 år med militærdiktatur (1964–1984). De ønsket å kjempe for retten til jord, jord-reform og en transformasjon av det brasilianske samfunnet. Men med den historiske utviklingen hadde det også oppstått nye utfordringer for de som kjempet for disse endringene. Kapitalismens herredømme på landsbygda hadde endret karakter, og det betydde at også prosjektet for jordreform måtte forandres. Det var ut i fra en slik analyse at MSTs krav om folkelig, eller ’populær’ jordreform oppstod. ’Populær’ refererer til «et brudd med ideen om klassisk jordreform innenfor rammen av kapitalistisk utvikling» og «utfordringen knyttet til å komme over på et annet nivå innen utviklingen av produktivkreftene og i de sosiale produksjonsforholdene, som er nødvendig for en annen form for bruk og eierskap av jord.» (MSTs jordbruksprogram, s. 33, 2014).

Videre understreker bevegelsen at:

Folkelig jordreform kan løse de konkrete problemene til hele befolkningen som lever på landsbygda (…)

Grunnlaget for folkelig jordreform er demokratisering av jord, men den har også til hensikt å produsere sunn mat for hele befolkningen (…)

(…) denne type jordreform krever en allianse mellom småbønder og alle arbeiderne i byene (…)

Den representerer en akkumulasjon av krefter for småbønder og hele arbeiderklassen i konstruksjonen av et nytt samfunn.4

Målene med MSTs forslag om jordreform kan sammenfattes slik:

  1. Jorden og alle naturressurser bør være under sosial kontroll
  2. Vann og andre naturressurser bør ikke gjøres om til varer
  3. Frø bør være under småbøndenes kontroll, de bør tjene hele menneskeheten og ikke være under private aktørers kontroll
  4. Produksjonen bør utvikles under arbeidernes kontroll
  5. Tilgang til kultur og utdanning for alle som bor på landsbygda, og den bør være rettet mot frigjøring av arbeiderne.5

Under den nyliberale perioden og med de endringene i kapitalens reproduksjon i jordbruket som kort ble beskrevet i begynnelsen av artikkelen, er kampen for jordreform ikke lenger utelukkende et krav fra små-bønder. Det er også i interessen til samfunnet som helhet. For at dette skal bli virkelighet, er det helt essensielt at hele arbeiderklassen bidrar til å sette ’folkelig’ jordreform dagsorden, og at denne kampen løftes opp på et helt annet nivå innenfor dagens klassekamp. Det å kjempe for jord i Brasil er også å kjempe mot transnasjonal kapital i brasiliansk jordbruk.

Derfor, under mottoet «Kjemp, og bygg folkelig jordreform!» styrker MST sin innsats i kampen for populær jordreform. Dette er en måte å samle mot og styrke sammen med de ulike delene av arbeiderklassen med den hensikt å bygge et nytt samfunn bygget på sosialistiske idealer.

Noter:

  1. For mer informasjon om kampanjen se http://www.contraosagrotoxicos.org/
  2. Her forstått som endringer i eiendomsstrukturen av jord innen et avgrenset territorium.
  3. FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibien.
  4. Utdrag fra MSTs jordbruksprogram
  5. Utdrag fra MSTs webside: http://www.mst.org.br/