Leder: Er teknologi politisk?
Av Jokke Fjeldstad
I den britiske tv-serien Back in Time lever familier en uke i hvert tiår fra 1950 til 1990-tallet. De gjennomlever moderniseringer, endringer i velstand og ny teknologi. Den gjennomgående moralske pekefingeren i programmet er at familielivet var bedre før vi fikk all teknologien inn i våre hjem. At teknologien har brakt med seg kortsiktig glede og entusiasme, med bedre underholdning og lettere husarbeid. Men på lengre sikt har teknologien splittet opp og brutt ned familiefellesskapet. Til vi sitter i samme sofa, spiser av samme skål med potetgull, men ser inn i hver vår skjerm.
Jokke Fjeldstad er redaksjonsmedlem i Gnist
Denne måten å diskutere teknologi på, som noe som bare skjer, noe som bare endrer og tar over livene våre, isolert fra politikk og demokrati er ganske vanlig. Teknologien blir ofte framstilt som en kraft som brøyter seg fram. En kraft vi ikke kan stoppe, som står over politikken. Som vi alltid skal heie frem fordi den representerer framskrittet. Teknologideterminismen blir drøftet av flere i dette nummeret.
Teknologi oppstår ikke av seg selv. Den er et resultat av menneskelige beslutninger. Av å bruke fantasien til å løse problemer. Men hvilke løsninger som utvikles videre, og trer inn i hverdagen under kapitalismen, avgjøres ikke av fellesskapet, men av private selskaper.
Teknologi er ikke synonymt med framskritt. Håpet om en bedre verden uten utbytting og undertrykkelse vil ikke bli skapt av teknologiske framskritt, men av mennesker som ønsker det. Lar vi teknologien forbli udiskutert og ukritisert overlater vi den til krefter som ønsker å isolere politikken og demokratiet fra besluttningene som virkelig får konsekvenser for menneskers liv.