Kristenfascisme på frammarsj i USA?

Av Lars Akerhaug

Nr 2 2006

Siden valget av Bush har The New Christian Right (heretter: NCR) flyttet posisjonene framover og har i dag tette forbindelser helt inn i Det hvite hus. Pat Robertson, en ledende amerikansk kristenfundamentalist som tidligere "trakk seg" fra politikken etter å ha tapt nominasjonen til republikanernes presidentkandidat i 1988, er i dag en av presidentens tetteste personlige rådgivere. Men også på grasrota i det amerikanske samfunnet gjør kristenfundamentalistene seg bemerket. En amerikansk ungdom forteller:

 

Lars Akerhaug er internasjonal ansvarlig i RV, styremedlem i Komiteen for fritt Irak og medlem av AKP


 

Byen vi har flyttet fra, er en småby med rundt 4.000 innbyggere. På siste klasse High School går vanligvis bare så vidt 100 elever. Jeg gikk på denne skolen fra barnehagen til fjerde klasse. På denne skolen ble religion daglig helt åpent propagandert og hamret inn. Fra fjerde klasse ble elevene tatt ut av skolen til en lokal kirke der de fikk "religiøs utdanning". Selvfølgelig var ikke dette pliktig. Men det var bare tre barn i fjerde klasse som ikke deltok. Mange av studentene som deltok, var heller ikke fundamentalister, men redde for sosial utestegning om de ikke var med. Ja, så når foreldrene mine trakk meg ut av klassen fordi de syntes det var for ekstremt, begynte ryktene å gå om at familien min var satanister. Før klassen begynte, hadde moren min ringt læreren om kurset, en aktiv kristenfascist i lokalsamfunnet, og helt enkelt spurt hva som ville bli gitt av opplæring der. Tydeligvis virket dette spørsmålet truende for denne kvinnen og det religiøse etablissementet i byen, så denne kvinnen utførte en omfattende undersøkelse av familien vår. Hun fant fram til min mors pikenavn og trakasserte flere av familiemedlemmene. På den tiden pleide jeg å gå hjem fra skolen og ofte spurte andre barn meg: "Hvorfor går du ikke til religionstimen?" Det var grusomt. Plutselig ble jeg en målskive for lærerne, fordi jeg likte å se på Star Wars-filmer, som fundamentalistene mente var en satanistisk filmtriologi. (1)

 

Før vi går videre, hva betyr ordet "fundamentalisme"? Akademisk blir begrepet blant annet definert som en "tilbakevending" der religiøse ideer eller tekster ses som feilfrie og et ønske om å gjenopplive tradisjonelle verdier og samfunnsformer. Samtidig mobiliserer fundamentalister sosiale grupper og bruker moderne teknologi. (2) Fundamentalisme som begrep er blitt kritisert for å være både for omfavnende og for restriktivt, samtidig som det demoniserer tilhengerne sine og fremstiller dem som homogene. (3) Men begrepet kommer vi ikke utenom når vi snakker om selverklærte kristne fundamentalister i USA. Lawrence beskriver denne retningen av fundamentalisme som "literalistiske", i at de avviser andre enn sin egen, bokstavtro lesning av Bibelen som riktig. (4)

The New Christian Right: Røtter og utvikling

Det er vanlig å se framveksten av kristenfundamentalisme i USA i to faser. Framveksten blir normalt knyttet til begynnelsen av det 20. århundre. Det var en reaksjon på sosiale endringer og at verdier som tidligere hadde vært så godt som enerådende, kom under press. Reaksjonene førte til organiserte kampanjer mot religiøs liberalisme i kirkene og mot undervisningen av evolusjon i skoleverket. (5) Gruppene var ikke minst motstandere av ny teologi. Forkjemperne for det nye, kristne høyre ble født ut fra en reaksjon mot nye former for kristendom. Lederne for disse bevegelsene endte opp med å bli kalt fundamentalister. De avviste den nye kristendommens sterke engasjement for det moderne, urbane livets rasjonalitet og verdier. De la vekt på personlig, individuell frelse som kristendommens nøkkel, i kontrast til sine motstandere, de sosiale gospelkirkenes vekt på sosiale spørsmål. (6)

Disse fundamentalistene tapte kampen om hegemoniet, men forble en subbkulturell gruppe. (7) Perioden 1940 og 1965, mellom det første oppsvinget av kristenfundamentalisme og den nye fundamentalistiske aktivismen, er blitt forklart med at det nordamerikanske samfunnet i denne perioden var relativt stabilt. I for stor grad eksisterte det en kulturell konsensus til å gi rom for fundamentalistenes kritikk.

Ved midten av 1970-tallet gjorde kristenfundamentalistene seg igjen bemerket i offentligheten i USA. TV-predikanter som Jerry Falwell og Pat Robertson representerte et brudd med en periode der fundamentalistene hadde foretrukket å isolere seg fra samfunnet. The New Christian Right (heretter: NCR) ønsket å endre hvordan historien forløp seg. (8) Politisk aktivitet i forskjellige former var et naturlig resultat.

Amerikansk kristenfundamentalisme var på begynnelsen av 1900-tallet en reaksjon mot noe annet enn en bokstavtro lesning av evangeliet. (9) Fundamentalistiske bevegelser kan ses på som en reaksjon på skillet mellom stat og religion. Men når de ønsker politisk innflytelse, blir de likevel tvunget til å bevege seg vekk fra et rent teologisk paradigme. Slik er det mulig å se kristenfundamentalisme som en del av moderniseringskrisen. (10) Framveksten av kristenfundamentalisme i USA har blitt sett på som en reaksjon der småbyene og kjøpmannsstanden fører en tapt kamp mot moderne økonomi (11), og som en reaksjon fra distriktene og småbyene mot nye kulturelle normer disse ikke kunne identifisere seg med. (12) Fra disse perspektivene ser vi kristenfundamentalisme definert negativt i opposisjon til nye utviklingstrekk, eller som et resultat av en svekket posisjon for bevegelsens sosiale basis.

Fremveksten av kristenfundamentalisme kan også ses på som en konflikt om sosial status i USA, der særlig grupper i småbyer og på bygda har opplevd at den moderne verden ikke lenger samsvarer med deres kulturelle normer. De opplevde at de var i ferd med å miste sosial status. (13) I dag har fundamentalistiske grupper i stor grad oppnådd en sterkere sosial status. Men det er også mulig å overføre begrepet til hvordan NCR har sett på USAs status og særlig trusselen mot USAs relative styrke. Konfrontert blant annet med Vietnam-krigen og USAs voksende utenrikspolitiske problemer oppsto en vekkelse for å "gjøre Amerika stort igjen". Kanskje kan vi også forstå bevegelsen som en del av en global konflikt om sosial status og kristenfundamentalismen som én måte å reagere på globaliseringen.

Bærere av nasjonen i en globalisert verden

Kristenfundamentalisme er noe mer enn bare en evangelisk bevegelse, eller en bevegelse som bare bryr seg om teologiske spørsmål. Det er også en politisk bevegelse. (14) NCR var blant annet en bevegelse for å gjøre "Amerika stort igjen" og å bekjempe utfordringer mot USAs hegemoni. (15) Som nevnt ovenfor var også framveksten av The New Christian Right knyttet til et brudd med den apokalyptiske tendensen i den kristenfundamentalistiske bevegelsen. De ble politisk aktive. NCRs budskap var religiøs oppvåkning, moralsk regenerering og en gjenoppliving av den amerikanske nasjonen. (16) Et fiendebilde for NCR var internasjonal kommunisme (17), et fiendebilde som i dag ser ut til å bli erstattet av islam. (18) Til forskjell fra liberale bevegelser gir kristenfundamentalistene det onde et konkret ansikt. Slik er bevegelsen et resultat av globaliseringen, der forskjellige bevegelser, blant dem NCR søker å gjeninnføre tradisjonelle metoder for å kommunisere sitt budskap. Verden blir delt inn i "oss" og "dem".

Økt religiøs aktivitet i USA kan knyttes sammen med NCRs økte politiske aktivisme og et oppgjør med den rådende kulturelle situasjonen. Nøkkelen til å gjøre "Amerika stort igjen" er å gjøre kulturell bot for å avverge katastrofen. Altså en utadvent strategi. Strategien knyttes sammen med utenrikspolitiske saker som forsvar av Israel. (19)

Her er det interessant å merke seg at Reagans seier i presidentvalget i 1980 ble sett på som en seier for NCR. Hvis de følgende årene ikke ga de seierene Falwell og Robertson hadde ønsket seg, vil kristenfundamentalister se den politiske utviklingen i USA etter presidentvalget i 2000 som en fremgang tilsvarende 1980. George Bush, selv om han er personlig kristen, representerer ikke nødvendigvis NCR. Men begrepsbruken særlig med "den onde aksen" som en oppfølger til Reagans "the evil empire", kan sammenliknes med NCRs oppdeling av verden i det gode og det onde.

Her kan vi minne om Marx' tese om at "de herskende tanker er de herskendes tanker" og spørre om delingen av verden i godt og ondt er en rettferdiggjøring av en streben for verdensherredømme. (20) Samtidig ser vi at Wallerstein, i en videreutvikling av marxismen, ser på globaliseringen som en klassedeling av verden. (21) Men differensieringen trenger ikke bare å være økonomisk og politisk, som hos Wallerstein. Den kan også omfatte områder som politiske, legale, militære og religiøse institusjoner. (22) Som vi har sett tidligere er det mulig å snakke om global statuspolitikk, der NCR også er en drivkraft. Kanskje kan kristenfundamentalisme i USA oppfattes som en refleksjon av at deler av herskerklassens kan ha behov for å rettferdiggjøre den globale arbeidsdelingen.

Fundamentalistisk fascismefare?

Når vi snakker om sterkt religiøse bevegelser er det ikke uvanlig å sammenligne "fundamentalistiske" bevegelser med fascisme. For eksempel er begrepet "hinduvatafascisme" et innarbeidet begrep på indisk venstreside. Deler av den amerikanske venstresiden snakker om "kristenfascisme". Å omtale en bevegelse som fascistisk innebærer selvsagt mer enn begrepbruk. Revolutionary Communist Party i USA (23) hevder at det nå foregår en intern konflikt i borgerskapet mellom de borgerlig-demokratiske kreftene (i hovedsak eliten i Demokratene) og fascistene, der de borgerlig-demokratiske kreftene også blir trukket mot høyre. (24) Et eksempel kan være at Demokratene i store trekk støttet innstrammingen av borgerlige rettigheter i Bush' Homeland Security-lovgivning. Men det er også interessant å se på retorikken til USAs kristenfundamentalister. La oss gi ordet til Falwell og Robertson.

TV-prest og kristenfundamentalist Jerry Falwell, rett etter angrepene 11. september:

"Jeg mener faktisk at hedningene, abortistene (sic) og feministene, homsene og lesbene, de som faktisk driver og gjør det der til en alternativ livsstil, ACLU, People for the American Way – alle de som prøver å sekularisere Amerika – jeg peker dem i ansiktet og sier: "Dere bidro til at dette skjedde!"

Pat Robertson, rådgiver til President Bush, kandidat i den republikanske presidentnominasjonen i 1988 og ledende kristenfundamentalist:

"Vel, jeg er helt enig." (25)

Diskusjonen om "kristenfascisme" reiser to viktige spørsmål; det første er om det er riktig å forstå NCR som en fascistisk bevegelse. RCP hevder at betegnelsen fascistisk følger naturlig av bevegelsens propaganda for en bokstavelig tolkning av bibelen. De viser til bibelsitat om drap på homofile, forbud mot skilsmisse, etc. (26) Men selv om religiøse bevegelser selv hevder nettopp en slik bokstavtro forståelse av bibelen, vil de svært ofte kompromisse med sine egne tufter i møtet med omverdenen. NCR er også selektive i hvilke bibeltekster de fremhever. Samtidig er det flere trekk som også passer godt med merkelappen fascistisk, og som til dels skiller seg fra andre "fundamentalister" som deler av islamistbevegelsene i Midtøsten. Et viktig poeng er at mens mange av de fundamentalistiske bevegelsene i tredje verden har et utgangspunkt om sosiale krav, er NCR tuftet på nettopp en avvisning av den "sosiale" kristendommen, og en renessanse for individets ansvar ovenfor både egen lykke og Gud. Denne reaksjonen blir fulgt av en intens kulturell kamp mot "modernitet" og pluralistiske symboler på denne moderniteten. Spørsmålet om NCRs karakter avhenger også av hvordan de møter omverdenen, som bringer oss over til det andre spørsmålet som møter oss i kjølvannet av analysen om "kristenfascister". Er USA i dag et samfunn hvor en fascistisk bevegelse kan vinne spillerom? På amerikansk venstreside har det eksistert en oppfatning om at det amerikanske samfunnet er "immunt" mot fascisme. På grunn av USAs historisk sterke demokratiske tradisjoner og anti-statlige holdninger er samfunnet immunt mot fascisme, for eksempel sammenliknet med Frankrike eller Tyskland før andre verdenskrig. I disse landene sto staten langt sterkere. Videre ser man den stabile kapitalismen i USA som inkompatibel med fascisme, et system som først oppstår når staten ser seg truet, en trussel som i dag ikke eksisterer i USA.

Dette kan og blir brukt som et argument mot RCPs analyser. Men her hevder RCP at det ikke nødvendigvis trenger å være noen "perfekt match" mellom NCR og borgerskapets behov; det viktigste er at kristenfundamentalismen som bevegelse har en egen dynamikk og er en bevegelse i frammarsj. Bevegelen i dag er blitt en svært viktig velgergruppe for det republikanske partiet og holder også viktige posisjoner i toppen av den politiske eliten. Her mener RCP at det nye avhengighetsforholdet vil gjøre republikanernes valgløfter for å tekkes kristenfundamentalistene vanskelige å bryte. (27)

Et verdensbilde på frammarsj

På en måte kan det virke merkelig i det hele tatt å stille spørsmålet om NCR så vel som målsettingene for den sittende amerikanske administrasjonen er fascistisk. For de over 100.000 menneskene som er drept i Irak eller de tusener som blir torturert i amerikanske fangeleire over hele verden, spiller det neppe noen stor rolle om disse er ideologiske fascister eller ikke. Verdensbildet USA bygger sin makt på, er uansett avhengig av en selvforståelse av "dem" og "oss", der amerikanske interesser er hevet over prinsipper som rettsfrihet og menneskerettigheter – for de andre. Men det er nettopp her kristenfundamentalismen kan bidra til å gi en "mening" eller en rasjonalitet til dette verdensbildet. Som marxister bør vi etterstrebe å forstå hva religionen er for de menneskene som tilber den. For kristenfundamentalister i den amerikanske eliten er religionen også en måte å rettferdiggjøre det de oppfatter som en kamp mellom "de gode" og "de onde". På denne måten bidrar NCR til å rettferdiggjøre den imperialistiske verdensdelingen. Samtidig er de en drivkraft for å ytterligere forsterke den og "gjøre Amerika stort igjen". I en situasjon der det kan være sannsynlig at USA vil møte sterkere økonomiske og kanskje også militære utfordringer virker det naivt å tro at ikke faren er tilstede for en ytterligere fascistisk utvikling. Det er også feil å se på truslene mot USAs verdensherredømme utelukkende ut fra hva som skjer innenfor den amerikanske staten. På grunn av den amerikanske økonomiens avhengighet av utbyttingen i tredje verden er også potensielle trusler mot denne utbyttingen like mye en trussel mot USAs stabilitet som interne krefter.

Samtidig er det viktig å understreke at NCR, selv om bevegelsen bygger på en antimoderne og antitolerant agenda, samtidig også reflekterer et reelt tap av verdier for store grupper av mennesker. Sekulariseringen eller moderniseringen av det moderne samfunnet har ikke bare ført med seg en økt relativisering og normoppløsning, men også en tilflukt til tradisjonelle verdier som en motvekt mot dette. Med andre ord reflekterer NCR også et reelt, følt behov for mennesker som på forskjellige måter føler seg marginalisert i det amerikanske samfunnet. Og det er interessant å legge merke til at mange kristenfundamentalister faktisk opplever økonomisk framgang og en opplevelse av økt kulturell kapital (innenfor sitt eget paradigme). Den kulturelle konfrontasjonen, på samme måte som the clash of the civilizations, er både konstruert på den måten at den trekker opp falske motsetninger, men også reell i at den tegner et kart av reelle politiske og økonomiske konflikter som eksisterer i det moderne samfunnet.


Bibliografi

  • Ammerman, Nancy T: "The Dynamics of Christian Fundamentalism: An introduction", i Accounting for Fundamentalisms. The Dynamic Character of the Movement, redigert av Martin E Marty og R Scott Appleby. Chicago: University of Chicago Press 1994, side 13-17.
  • Accounting for Christian Fundamentalisms: Social Dynamics and Rhetorical Strategies (Chicago: University of Chicago Press 1994), side 149-170.
  • Avakian, Bob: "The center – can it hold? The Pyramid as two ladders" (Revolution #004, 29. mai 2005). Tilgjengelig på www.revcom.us.
  • Avakian, Bob: "The danger of the Christian fascists and the challenges this poses" (Revolutionary Worker #1257, 24. april 2005). Tilgjengelig på www.rwor.org.
  • Beyer, Peter: Religion and Globalization. London: Sage, 1994, side 14-45, side 114-135.
  • Bruce, Steve: God is Dead: secularization in the West. Oxford: Blackwell Publishing, 2002, side 1-43, side 204-227.
  • Furseth, Inger og Pål Repstad: Innføring i religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget, 2003.
  • Lawrence, Bruce B: From fundamentalism to fundamentalisms: a religious ideology in multiplie forms. Oxford: Blackwell, 1998, side 89.
  • Wuthnow, Robert & Matthew P Lawson: Sources of Christian Fundamentalism in the United States. Chicago: University of Chicago Press, 1994, side 149-170.

Noter

  • 1. Anonym: "Growing Up In Christian fascist heartland America, a letter to Chairman Avakian" (Revolutionary Worker #1274, 10. april 2005, nettutgave).
  • 2. Furseth og Repstad: Innføring i religionssosiologi, side 191-192.
  • 3. Bruce B Lawrence: From fundamentalism to fundamentalisms, redigert av Paul Heelas: Religion, modernity and postmodernity (Oxford: Blackwell, 1998), side 89.
  • 4. Ibid: side 89-90.
  • 5. Nancy T Ammerman, "The Dynamics of Christian Fundamentalism: An introduction", i Accounting for Fundamentalisms. The Dynamic Character of Movements, redigert av Martin E Marty og R Scott Appleby (Chicago: University of Chicago Press 4, 1994), side 14.
  • 6. Peter Beyer: Religion and Globalization (London: Sage Publications, 1994), side 118.
  • 7. Ammerman: The Dynamics of Christian Fundamentalism: An introduction, side 14.
  • 8. Nancy T. Ammerman: "Accounting for Christian Fundamentalisms", i Fundamentalisms: Social Dynamics and Rhetorical Strategies i Accounting for Fundamentalisms. The Dynamic Character of Movements, redigert av Martin E Marty og R Scott Appleby (Chicago: University of Chicago Press 4, 1994), side 158.
  • 9. Lawrence: God is Dead, secularization in the West, side 213-217.
  • 10. Furseth og Repstad: Innføring i religionssosiologi, side 193-194.
  • 11. Wuthnow og Lawson: Sources of Christian Fundamentalism in the United States, side 20.
  • 12. Beyer: Religion and Globalization, side 118.
  • 13. Ibid, side 118.
  • 14. Beyer: Religion and Globalization, side 117.
  • 15. Beyer: Religion and Globalization, side 126.
  • 16. Ibid, side 122.
  • 17. Ibid, side 127-128.
  • 18. Wuthnow og Lawson: Sources of Christian Fundamentalism in the United States, side 45.
  • 19. Ammerman: The Dynamics of Christian Fundamentalism: An introduction, side 156-157.
  • 20. Furseth & Repstad: Innføring i religionssosiologi, side 45.
  • 21. Beyer: Religion and Globalization, side 16-17.
  • 22. Beyer: Religion and Globalization, side 35.
  • 23. RCP USA, del av den maoistiske internasjonalen RIM og et av de større revolusjonære partiene i USA, www.rwor.org.
  • 24. Avakian, Bob, 2005: "The center – can it hold? The Pyramid as two ladders" (Revolution #004, 29. mai 2005).
  • 25. CBN, 13. september, 2001.
  • 26. Avakian, Bob, 2005. "The danger of the christian fascists and the challenges this poses" (Revolutionary Worker #1257, 24. april 2005.
  • 27. Avakian, Bob, 2005. "The danger of the christian fascists and the challenges this poses".