Kvinner i landbruket

Av Jorun Gulbrandsen

2015-02 Bokomtaler

Norsk Bonde- og Småbrukarlag:
Et landbruk uten kvinner. En kart-legging av årsaker til at ikke flere kvinner velger landbruket som yrkesvei,
2015

Det er et mål å øke kvinneandelen i landbruket, finne ut hva som er kvinners motivasjon og hva som er vanskeligheter, og bygge nettverk mellom kvinnebønder.

Her er noen eksempler fra rapporten, som viser kvinnenes sterke motivasjon og samtidig deres økonomiske bekymringer. Vil myndighetene ha flere kvinner i landbruket, må de gjøre noe drastisk med det økonomiske fundamentet. Det handler om ikke mindre enn klima og miljø, dyrehelse, folke-helse og landets sikkerhet.

Motivasjon

Å kunne bidra til matsikkerheten samtidig som en bevarer naturressurser og ivaretar lokal økologi verdsettes blant kvinnene vi har spurt. Mange har sterk bevissthet rundt bærekraftig utvikling og understreker at de ønsker enten å drive med økologisk drift, eller drive på måter som ivaretar miljø og klima. Nærhet til dyr og natur, det å være i samspill med naturen verdsettes høyt, gårdsarbeid er meningsfullt arbeid.

Flere nevner at de liker å jobbe sammen med partner eller familie, noen vektlegger også at de ønsker at barna skal vokse opp i nærhet av dyr og natur. Det gir god helse, både fysisk og mentalt, og en holder segi aktivitet. Mange verdsetter mestring og læring som en del av arbeidsdagen og setter pris på at en aldri vil bli utlært.

Men det er vanskelig med «muligheten til å ta fri rundt sykdom, barns sykdom, svangerskap og fødsel».

Variasjon er en faktor som gjør at mange liker gårdsdrift. Ingen dager er like og en lærer ofte noe nytt, allsidighet verdsettes. Allsidighet og variasjon er begrep som ofte settes i sammenheng med frihet.

Økonomiske bekymringer

Mange må ta arbeid utenfor gården for å få råd til å drive gården og ha en god nok inntekt til å gjøre investeringer i bruket. Samtidig er det mye arbeid med et gårdsbruk, og mange sliter seg ut på å arbeide mer enn de burde og kjenner på en følelse av at de får altfor lite betalt i forhold til arbeidsmengden som legges ned i bruket.

Bekymring ene handler om for lavt prisede produkter, billige varer og kresne forbrukere med litevilje til å betale det maten er verdt, og kanskje også en bekymring for forbrukernes manglende kunnskap om hvilket arbeid som ligger bak kostnadene.

Flere nevner at de skulle ønske det var mer økonomisk lønnsomt å drive gård, og kun en av respondentene nevner at motivasjon er en sikret inntekt. Nærmere 90 prosent er enig eller delvis enig i at de ville ha arbeidet mer på gården dersom det var mer lønnsomt.

Alle respondentene sliter med å få endene til å møtes økonomisk.

Disse kvinnene må jobbe mye og når de i tillegg må ha jobb utenom gården for å få ting til å gå rundt er det lett å bli utslitt og miste motivasjonen.

Hele rapporten ligger på hjemmesida til Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Jorun Gulbrandsen