Kvinnenes rolle i norsk økonomi (omtale)

Av Taran Anne Sæther

Bokomtaler Nr 3 2013

Charlotte Koren:
Kvinnenes rolle i norsk økonomi
Universitetsforlaget, 2012

Dette er første samlede forsøk på å vise hvilken rolle kvinne har spilt og spiller i norsk økonomi. Hvordan statistikk, begreper, skatteregler, stønadsregler, arbeidsliv, familieliv og økonomisk vekst, verdier og holdninger har utvikla seg gjennom de siste 40–50 årene. Boka tar for seg perioden fra1900, men spesielt fra tidlig 1960-tall til ca 2005, den store uttogstida fra hjemmene til arbeidslivet for kvinner i Norge.

Boka er delt i 10 kapitler hvorav tre om husholdsarbeidet; produksjon, teorier for ubetalt husholdearbeid og den økonomiske verdien av det.

Ett kapittel ser på betalt og ubetalt arbeid og samspillet mellom de to i familiens økonomi og i samfunnet.

Kapittel 7 ser på inntektsfordelingen mellom kvinner og menn i samme familie, mellom familier med og uten barn, og familier og enslige i hele perioden.

Endringene i skattleggingen og i mange forskjellige trygdeytelser knyttet til barnepass, pensjon osv.

I siste kapittel ser Koren på økonomien i «dagliglivet». Hvordan doktrinen om økonomisk vekst preger svært mange valg som får politiske og sosiale konsekvenser lang utover den enkeltes liv og levetid.

Koren er utdannet sosialøkonom og gjør det klart i første kapittel at hennes arbeid konsentrerer seg om økonomi, skatt, trygd, verdisetting av arbeid og politikken i den utviklinga som har vært siden 60-årene. Hun tar ikke opp maktforhold; kjønnsmakt og bare sporadisk klasse. Hadde disse perspektivene vært med, ville det gjort studien grundigere og antakelig gitt noen andre kunnskaper om konkrete misforhold i for eksempel lønn og kjønnsdelt arbeidsmarked. Jeg tror også at spørsmål rundt «sambo»modeller ville gitt nyttige innspill til framtidens økonomiske og politiske løsninger.

Det er familien som er den økonomiske enheten i Korens arbeid og sammenlikninger i inntekter, skatter og trygdeytelser har utspring i utviklingen av familienes økonomi. Og i denne konteksten viser hun hvordan det betalte arbeidet for kvinner gjør dem økonomisk sjølstendige og «familieforsørgelse» blir borte som kategori. Velferdsstaten og offentlig omsorg er resultatet av utviklingen, barne-, eldre- og sjukeomsorg blir flyttet fra familien (les: kvinnene) til barnehager, skoler, sjukehjem og institusjoner der kvinnene er i stort overtall.

Slik jeg leser forfatterens presentasjon av utviklingen, viser den langt på vei sammenhengen mellom kvinnedominansen i disse jobbene og den dårlige lønna. Overgangen fra det ubetalte arbeidet i hjemmet; matproduksjon, renhold, omsorg osv til det samme i betalt arbeid gir et kjønnsdelt arbeidsmarked. Mange av yrkene kvinner går inn i, blir sett på som «allround»-yrker, ikke spesialister. De samfunnsøkonomiske vurderinger av dette arbeidets verdi gir ingen stor uttelling i nivået på betalingen.

I kapittel 5, «Økonomisk verdi av husholdsarbeidet » går Koren grundig gjennom analysemodeller for hvordan det ubetalte arbeidet verdsettes. Det brukes i hovedsak to modeller; «input» og «output»-metodene. I «input» lånes priser på arbeidskraft fra markedet (1 fra en husmorvikar, 2 lønna til den som utfører husholdsarbeidet i egen husholdning). I «output» lånes prisen på produktet i markedet og derfra beregnes prisen på arbeidsinnsatsen. Metodene gir ganske forskjellig verdier og flere konkrete undersøkelser er nevnt. Diskusjonen i kapittelet er interessant fordi det blant annet gir innsikt i mekanismene som gjør at noen i dag velger å kjøpe vaksehjelp/hushjelp. Diskusjonene rundt denne endringen får ofte preg av moralske spørsmål, men her får vi økonomiske termer å diskutere dette temaet med. Hun drøfter også historisk utvikling og viser at dette er et av spørsmålene som gir økte sosiale skiller mellom kvinner.

Skatteregler er endret, fra tidlig 60-tall da kvinner var en del av mannens hushold og gav et ekstra skatteklassefradag og til 1998 når alle individer skattes for seg. Her er hele historien om utviklingen i skattereglene; fra kvinner var en del av mannens hushold til 1998 (så seint!) til at hver person skattes individuelt. Utviklingen fra ikke å finnes nesten i skattespørsmål til hvordan skatte-regler lages for å motivere kvinner til å ta lønnet arbeid, er en «revolusjon» og tok ikke mer enn tre tiår. Hun går gjennom skattefradrag for barnetilsyn, til dagens ordning med bunnfradrag. I samme kapittel dokumenterer hun at husholdsarbeidet tilfører familien ressurser som er verdifulle( egenprodusert mat, vedlikeholde håndverkstradisjoner, kulturformidling, omsorg, trygghet osv), og som ikke skattlegges.

Hun diskuterer andre ting som kan skattlegges, om det er bra at alt sluses inn i BNP eller om det finnes verdier som ikke skal måles økonomisk. I en hysterisk vekstdrevet økonomi er dette viktige spørsmål.

Varehandel og tjenesteproduksjon øker voldsomt i disse årene og det er kvinnenes økonomiske evne som utgjør store deler av veksten. Denne utviklingen gav kvinner egen pensjon, egne rettigheter og dobbelt arbeid.

Boka dokumenterer grundig kvinners arbeid i hjemmet før og etter den store marsjen ut i betalt arbeid. Gjennom statistikk over BNP med og uten kvinnenes ubetalte arbeid i hjemmet. Viktige spørsmål om hvor stor veksten i norsk økonomi fra 60 til 1980 var utfra om det ubetalte arbeidet regnes inn i BNP eller ikke. Det ble skapt store verdier i husholdningene der kvinnene jobbet, det ble anslått at den økonomiske verdien av dette tilsvarte BNP. Når BNP vokste stekt de 20 første årene kvinnene tok lønnet arbeid, er det betimelig å stille spørsmålene om dette gir et riktig bilde av hva som var verdiskapingens størrelse.

Koren undersøker og dokumenterer endringene i tidsbruken hos kvinner og menn fra kvinnene i hovedsak var husholdsarbeidende, til de i hovedsakelig har betalt arbeid. Kategorien familieforsørgelse og husmor/hjemmearbeidende forsvinner som kategori i statistisk materiale gradvis og blir helt borte.

Boka har mye tall og mange spennende historier om utviklingen av inntektsforskjeller mellom kvinner. Den viser hvordan det ubetalte husholdsarbeidet utjevner intektsbortfall og virker dempende i økonomiske krisetider.

Sett i lys av at Koren er opptatt av å synliggjøre og dokumentere det ubetalte arbeidet verdi for familiene og samfunnet, er det rimelig at hun i et grundig kapittel om tilpasning av trygdene underveis i utviklingen bruker mye plass på å behandle kontantstøtten. Hun er for denne ordningen nettopp i denne sammenhengen.

Denne boka er en skattekiste for alle som vil ha mer kunnskap om kvinnenes vei inn i betalt arbeid, politiske valg og virkemidler, betydningen for økonomiske veksten, varehandelen osv.

I siste kapittel reiser Koren spørsmål om denne utviklingen kan fortsette, om det er mer å ta og flytte på. Er denne utviklingen bærekraftig, nasjonalt og internasjonalt? Er det bra for barna, for kvinnene, for å leve gode liv?

Boka er lettlest og lettfattelig i god forstand. Det kan virke som et forslitt utsagn om ei bok med så mye tall og tabeller/ figurer, men den er pedagogisk og strukturen veldig god. Koren evner å skrive godt om økonomiske spørsmål og får fram spenningen i denne utviklingen underveis. Imponerende arbeid, rett og slett.

Taran Anne Sæther