Drømmen og kompasset (dikt)
Av Kjersti Ericsson
Til deg som har mistet troen på sosialismen
Javisst, også da kan det hende Du sviktes av en du har kjær Og kanskje du går til en kamerat, men finner en fiende der. Dumme feil vil bli gjort av de kloke, Så slitet blir unødig tungt. Og noen vil visne i vårnetters frost Fordi det er sårbart og tungt.
Javisst, noen blafrende drømmer Vil slokne i bitende vind. Men gjennom historia bæres en drøm Med sterkere flamme enn din. Veldige masser på vandring Mot noe de brennende vil. Og du har et hode, et hjerte, et liv, Så hva vil du bruke det til?
Talløse har gått før oss, Brutt opp fra nød og fra skam. Så gikk de i ring eller falt utfor stup. Men noen kom nesten fram. Nå rekker de deg kompasset og drømmen. Den gløder som ild. Og du har et hode, et hjerte, et liv, Så hva skal du bruke det til?
Kjersti Ericsson var partileder i AKP 1984-1988
(Drømmen og kompasset. Dikt. Oktober 1981)