The white tiger (bokomtale)

Av Jonas A. Larsen

Nr 1 2010

Aravind Adiga:
The White Tiger
Atlantic Books, 2008

 

Det mest sjeldne dyret i den indiske jungelen, det som bare dukker opp en gang per generasjon, er den hvite tigeren. En tilsvarende sjeldenhet er at en av landets utallige fattige skaffer seg rikdom og status.

 

Balram Halwrai blir sammenligna med en hvit tiger, da han i skolealder skiller seg ut fra resten av klassen som verken kan lese eller skrive. Seinere skal han vise seg kallenavnet verdig da han går fra å være en dårlig behandla rikmannssjåfør, til å bli en veletablert gründer i Bangalore. Vi får Balrams historie fortalt via sju brev, som han i løpet av noen netter skriver til den kinesiske statsministeren Wen Jiabao.

 

Aravind Adiga gav ut sin første roman, The White Tiger, i 2008 og mottok strålende kritikk. Adiga bruker boka til å fortelle om dagens India. Og Balram skriver sine brev til Jiabao fordi han ønsker å vise statsministeren det sanne India anno 2008.

 

Balram er i breva veldig tydelig på at de indiske politikerne, som skal ta i mot Jiabao, vil pynte på sannheten, slik at han får et feil bilde av landet. Derfor skriver Balram ned sin fortelling, ettersom den tydelig viser situasjonen i India og det store gapet mellom fattige og rike.

 

Balram blir ansatt som sjåfør hos en landeier som går under kallenavnet Storken. Det kommer kjapt fram at tittelen sjåfør innebærer mye mer enn kjøring. Han blir mer eller mindre en undertrykt og dårlig behandla, dog betalt, slave. Er Storken misfornøyd med ham, blir han slått og ydmyket. Dette er derimot ingen uvanlig behandling av sjåfører og tjenere i India. Innimellom kan man feilaktig undre på om handlinga ikke egenlig foregår på 50-, 60-tallet, eller tidligere. Tjenerfolket har null rettigheter.

 

Seinere blir Balram mer eller mindre fast sjåfør for Storkens yngste sønn, Ashok og hans kone Pinky. Ashok virker mer rettferdig, og mindre grisk og brutal enn sin far, men Balram forstår at også han har sine brølere. Og det er som Ashoks sjåfør at Balram i sitt stille sin begynner å gjøre opprør mot situasjonen. Siden Ashok gir ham større frihet får Balram anledning til å utforske sine omgivelser og sin egen natur. Han finner ut at, dersom han skal komme ut av urettferdigheten han har vasset i hele livet, han må gå langt. Over lik om nødvendig.

 

Balrams brev skildrer overgangen fra fattig landsbyboer til rik gründer på en glimrende måte. Flere år formulert over sju brev kunne fort blitt uinteressant, men Adiga veit å holde på spenninga han skaper mellom skildringene. Vi får servert skildringer av miljøet og omgivelsene i de indiske landsbyene og storbyene. Møter med viktige embetsmenn. Elskere fra fortiden. Intriger og desperasjon. Disse beskrivelsene utgjør en stor og viktig del av boka; spenningskurvene dukker relativt sjeldent opp, men skildringene er såpass velformulert at det alltid er spenning. Et annet moment som må nevnes, er Balram Halwrai og hans personlighet.

 

Fortellinga er skrevet i en skarp tone. Balram viser at han er respektfull og ydmyk, men svinger mellom humoristiske og overraskende formuleringer, til preg av sinne, hevnlyst og iskald ironi. Adiga har skapt en høyst levende, og troverdig hovedperson, og at han brukes relativt lang tid på å skildre Balrams forandring styrker det hele. Vi veit hele tiden at Balram kommer til å gjøre en form for opprør, boktittelen i seg selv sier sitt, men den gradvise oppbygginga mot det tidspunktet øker vår forståelse for det han gjør.

 

The White Tiger er en drivende og spennende fortelling som gir et troverdig bilde av miljø og mennesker. Kontrastene mellom fattige og rike, slummen og de moderne storbyene. India i dag. Et India de færreste kjenner til og et land av en helt annen verden enn hva vi er vandt med her i Vesten.

 

Uansett hva man mener om India eller boka, er det liten tvil om at landet rommer store urettferdigheter. For å bruke en setning Balram benytter seg av flere ganger i løpet av handlinga: What a fucking joke!

 

Jonas A. Larsen