Sjokkdoktrinen – katastrofekapitalismens fremmarsj (bokomtale)
Av Jokke Fjeldstad
Naomi Klein har i sin siste bok gått i fotsporene til Milton Friedman og hans "Chicago Boys" gjennom de mest brutale nyliberale endringene fra 1970-tallet og fram til i dag. Milton Friedman blir sett på som en av den nyliberalistiske offensivens viktigste ideologer. Friedman, som døde i 2006, brukte hele sitt liv på å inspirere og utdanne disipler for å fjerne alt som står i veien for de frie markedskreftene. Naomi Klein vil med denne boka vise at det er en sammenheng mellom raske nyliberale reformer og store menneskelige katastrofer
Naomi Klein: Sjokkdoktrinen – katastrofekapitalismens fremmarsj
Oktober forlag, 2007
Sjokkdoktrinen starter ikke på Universitetet i Chicago, men ved det canadiske McGill-universitetet. CIA bidro finansielt til noen bisarre eksperimenter på Allan Memorial Institute ved McGill på 1950-tallet. Dr. Ewan Cameron gjennomførte eksperimenter med isolasjon, elektrosjokk med mer for å viske ut sine pasienters hukommelse så de kunne bygges opp på nytt som "nye mennesker". CIA brukte videre denne forskningen til å lære opp agenter og torturister i avhøringsmetoder.
Universitetet i Chicago blir regnet som et ganske tydelig ideologisk universitet. Friedrich Hayek og Milton Friedman skolerte en haug med unge økonomer til å tro på det frie markedet og enhver statsinnblanding i økonomien var et onde. I 1953 fikk de til et utvekslingsprogram i samarbeid med den USAnske uhjelpen og et lite universitet i Chile for å etablere en ny type økonomer, også kjent som Chicago Boys. Chile som ble sett på som et "lyserødt"-land, utvikla seg til å bli rødere og rødere fram mot 70-tallet.
Da Allende vant valget i 1970, ble de chilenske elevene fra Chicago-skolen raskt involvert i planene om å gjennomføre et kupp. Da kuppet kom 11. september 1973, ble en rekke tidligere elever av Friedman utpekt til økonomiske rådgivere. Deres råd var å privatisere så mye som mulig, åpne for spekulativ finansvirksomhet, rive ned tollbarrierer og importrestriksjoner og kutte de offentlige utgiftene dramatisk.
Friedman og hans disipler så at det oppsto store muligheter for økonomiske forandringer, hvis folket var i sjokk på grunn av brutale forandringer og brutale regimer. Boka følger eksempler på at store og mange reformer som har blitt satt i gang etter at folket er i en sjokktilstand, fra Chile, Argentina, Brasil, Uruguay, Indonesia på 1970-tallet, Storbritannia, Bolivia, Polen og Kina på 80-tallet, Sør-Afrika, Russland, Thailand, Filippinene, Indonesia og Sør-Korea på 90-tallet, til USA etter 11. september 2001.
I de tre kapitlene om Irak får vi god kjennskap til hvordan grov terror og økonomisk sjokkterapi forsterker den krisa den amerikanske okkupasjonen er. For den norske debatten om Afghanistan synes jeg det er synd at Klein ikke har funnet plass til et kapitel. Videre ser boka også på hvordan naturkatastrofer er blitt brukt til å gjennomføre ekstreme nyliberale reformer etter tsunamien i 2004, Orkanen Mitch og Orkanen Katarina.
Sjokkdoktrinen er veldig godt skrevet og har et godt persongalleri av mennesker utsatt for katastrofekapitalismen og personer ansvarlige for den. Dette er en bok om nyliberalismens katastrofale og umenneskelige historie. Fullstappa med fakta og argumenter som enhver antikapitalist bør få med seg.