India: Sult, overflod og kamp

Av Redaksjonen

Nr 3 2016

I dette nummeret presenterer vi en rekke artikler om India. Om mat, om det politiske India, India og WTO, indisk venstreside – og ikke minst Arundhati Roys politiske essay The Trickledown Revolution. Men først litt fakta, og et kart over.

• 1,2-1,3 milliarder mennesker

• Hindi er offisielt språk (pluss engelsk). 22 anerkjente språk, hvorav 13 språk brukt av mer enn 10 millioner mennesker – flere med eget skriftspråk.

• India ble selvstendig i 1947.

• Føderal stat med 29 delstater, med ulike språk, sosial struktur, politikk og styringssystem. Svært varierende økonomisk utvikling.

• Parlamentarisk demokrati.

• Kongresspartiet (partiet til Gandhi og Nehru) dominerte hele etterkrigstida. Regulert («sosialistisk») økonomi, men ikke likhetsorientert sosial struktur.

• I dag regjerer Bharatiya Janata Party (BJP), med statsminister Narendra Modi. Satsing på utenlandske investeringer og nærhet til store indiske selskaper og økonomisk deregulering kombinert med hindufundamentalisme. Økt satsing på det militære – grensetvister pluss kontroll av egen befolkning.

Satsing på skole og utdanning, fra barnetrinn til universitet, der kasteløse og stammefolk blir kvotert inn. Men fortsatt 35 % analfabetisme blant kvinner, 18 % blant menn.

• En av verdens raskest voksende økonomier (7. plass i verden ). Industri 26 % av økonomien, ca 10 % av sysselsettingen. Landbruk 18 % av økonomien, 49 % av sysselsettingen, 58 % lever av landbruket

90–95 % av jobbene er uten regulær kontrakt, sosialytelser osv. Andelen har økt, lovbeskyttelsen har blitt enda svakere. Voksende lønnsforskjeller mellom de som har regulær ansettelse og de som ikke har det. 18 millioner jobber i slavelignende forhold, mye barnearbeid, begge flest i verden.

• Økende arbeidsmigrasjon mellom stater, til byer og til utlandet. 25 millioner jobber i utlandet, særlig i arabiske land. Familiene blir gjerne tilbake, oftest på landsbygda.

70 % av befolkningen bor på landsbygda (2001).

• Det trengs ca 4 hektar (ha) for å kunne livnære en familie. Bare ca 20 % har over 1 ha jord, 40 % har mindre, mens 40 % av landsbygdsbefolkningen har ikke tilgang til jord i det hele tatt. Men et kolonialt plantasjesystem er lite utbredt, det er heller gamle føydalsystemer som lever videre.

• Småbønder er gjerne avhengige av føydalherrer, pengelånere og mellommenn. Av de mange jordløse lever de fleste av sesong-arbeid i landbruket, ofte med pendling mellom flere distrikter.

• Matproduksjonen øker, men stadig færre kan leve av egenproduserte basisvarer som korn og bønner.

Offisiell fattigdomsgrense (Below Poverty Line – BPL) i India er 32 indiske rupi per dag i byer, 26 rupi på landsbygda. 32 rupi er nå 0,58 US$. Offisielle anslag er at 21 % lever under BPL i byene, 34 % på landet.