Mer lån!

Av Ilargi

2011-02

Ilargi driver nettstedet The automatic earth, http://theautomaticearth.blogspot.com/

Amerikansk bustadstatistikk er på eit sinnsjukt nivå, og ingen veit noko meir om kor store mørketal det finst. Er det 5 millionar einingar, eller 10, eller 15? På toppen av det skaper falske underskrifter og andre former for falskneri store tilleggsproblem innafor bustadfinansieringssektoren, noko som tvingar långivarane til å kjøpe tilbake store lånebeløp. Korleis vil dei betale for dette?

Det hender i blant at du les noko som får deg til å ønskje å vere musestille, og framleis undrar du på kva i all verda folk tenkjer. Dette er ein slik augneblink, fortel Emma Rowley i UK Telegraph:

Verda treng 100 billionar dollar meir kreditt, fortel Verdas Økonomiske Forum (VØF).

Verda sin venta økonomiske vekst må bli stødd opp med 100 billionar dollar (63 billionar britiske pund) ekstra i kreditt over det komande tiåret, i følgje Verdas Økonomiske Forum. Denne doblinga av eksisterande kredittnivå kunne skje utan å auke risikoen for ei større krise, sa rapporten frå VØF i førekant av forumet sitt høgt profilerte årlege møte i Davos.

Men forskarar åtvara leiarar og rådde dei til å vere på vakt mot nye kreditt-«oppheitingar», der det finn stad for mykje opplåning, i det verda reiser seg frå ei finansiell katastrofe, ei katastrofe der «finanssystemet si manglande evne til å oppdage og avgrense» for ein stor del fekk skulda for desse stadene med ikkje berekraftig gjeld.

«Kredittlommer vaks raskt til overmål – og førde heile finanssystemet til kanten av stupet», sa rapporten som var skriven i lag med konsulentselskapet McKinsey. «No er kreditt livsblodet til økonomien, og mykje meir av det vil bli nødvendig for å stø opp under gjenreisinga og gjere ei verd i utvikling i stand til å nå vekstpotensialet sitt.»

Den globale kredittmengda er alt dobla dei seinare år, frå 57 billionar dollar til 109 billionar dollar frå 2000 til 2009 i følgje rapporten. VØF sa at den veksande etterspørselen etter kreditt ville bli møtt «ansvarsfullt, berekraftig – og med færre kriser». Men forumet presiserte at for å nå dette målet, treng finansinstitusjonar, reguleringsstyremakter og dei som formar politikk, meir robuste indikatorar for å avdekke ikkje berekraftige utlån, risiko og kredittmangel.

Men kor skal vi starte? La oss klø oss litt i hovudet. (Ikkje spidd meg på detaljar eller eksakte tal – for her leitar eg etter nokre grove hovudpoeng). Den globale «kredittmengda » vaks med 52 billionar dollar over dei siste 10 åra (2010 ikkje rekna med). Det svarar omtrent til eit heilt års globalt BNP. No, la oss sjå: Verda vil snart ha 7 milliardar innbyggarar. Det betyr at etter år 2000 vaks kreditten med omtrent 7000 dollar per person, medrekna ungar, pensjonistar og dei mange hundre millionane som må leve på ein dollar om dagen eller noko der omkring. Og det var på toppen av rundt 8000 dollar i kreditt per capita i førehand.

Og no, seier Verdas Økonomiske Forum og McKinsey, må vi satse alt på eit kort (igjen), alt enten på raudt eller svart. Over det neste tiåret må vi auke global kreditt med over 14 000 dollar per capita. Men ver ikkje redd: VØF seier den vidare etterspørselen etter kreditt vil bli møtt «ansvarleg, berekraftig – og med færre kriser».

OK, du må vedgå at det gjekk berre flott det siste tiåret, vi gjer det knallgodt. Trass i alt var det berre tre millionar registrerte tvangsovertakingar av pant siste året i USA, der den reelle arbeidsløysa berre er 16 % eller noko slikt, og framom alt, berre ei handfull menneske har sett fyr på seg sjølve til no i Nord-Afrika i 2011. Med andre ord: Det går kjempefint?!

Ikkje tenk slik, VØF

Vi har alt ein absolutt gjeldskatastrofe i hendene våre på grunn av det som har hendt tidlegare, og denne katastrofen vil bli mykje verre no fordi klovneskolar som VØF er med på å avgjere kursen framover. Og det dei seier er: Vi treng meir gjeld. Mykje meir. Dobbelt så mykje, på toppen av det som alt finst. Viss du legg 14 000 dollar i gjeld for kvart individ på planeten på toppen av dei 15 000 dollarane som alt er på plass, og du innser at dei fleste i Vesten alt sit i holet på grunn titals, viss ikkje hundrevis, av tusendollarar i personleg og nasjonal gjeld, då endar du opp med eit sinnsjukt bilde.

Og i tillegg, kor vart det av all kreditten som vart gitt det siste tiåret, og korfor må vi «ha bruk for» så mykje meir av same slaget? OK, bustadsektoren, utlåns- og kredittsektoren i USA gafla i seg rikeleg. Slik dei same sektorane i Irland, Spania, Storbritannia og andre (Kina?!) gjorde.

No til dags kan ikkje bustadbyggarar i USA få stort meir av nokon som helst slags kreditt, og det kan heller ikkje dei som vil kjøpe bustader. Så heimetablering er fastfrosen, og det faktumet at løyver auka i desember må bli tatt med ei stor klype salt; eit løyve er null og nix utan tilgjengeleg kreditt.

Her er nokre få tal frå Martin Crutsinger i Assosiated Press:

Starten på bustadetablering i desember fall til det nest verste året på byggefronten.

Handelsdepartementet seier at byggebransjen starta arbeid med sesongjustert årsrate på 529 000 nye bustader og leiligheiter sist månad, eit fall på 4,3 % frå november.

Utbyggarar starta grunnarbeid på i alt 587 600 heimar i 2010, berre litt betre enn 554 000 oppstarta i 2009. Desse er dei to verste åra i oversikten bakover til 1959.

I ein frisk økonomi startar utbyggarar rundt ein million einingar i året. Dei bygde dobbelt så mange i 2005 då husboomen var på topp. Etter den tid har marknaden skrumpa inn.

Og til og med det kan bli eit for rosenraudt bilde, seier Jeffrey Sparshott og Jamila Trindle i Wall Street Journal:

Bustadbygging fell i USA

(..) Reell start på husbygging, utan sesongjustering, fall til 34 300 i desember.

 

La oss sjå. Bustadstartar er på veg ned frå 2 millionar i 2005 til ein halv million i dag, på årsbasis. Eit «normalt friskt» år ville ha ein million startar.

Her hamnar vi i debatten om inflasjon eller deflasjon sidan låneinstitusjonar er ein stor aktør når det gjeld å skape kreditt, eller var det, burde eg seie. Måten det fungerer på – eller brukte å fungere på – er at du går til ein bank, ber om eit lån, og så trykker dei på ein knapp, og hokus pokus, der er endå ein verdi, som ikkje eksisterte før, la oss seie 250 000 dollar, nettopp komen inn i økonomien.

I dei gode dagane vi hadde i 2005, ville dette utvida «tilgjengeleg» kreditt i USA med 500 milliardar i året (med 250 000 dollar per låneopptak). I eit normalt år 250 milliardar dollar. I dag kanskje 125 milliardar dollar. Desse summane treng ikkje innebere all verda for deg, kva er ein milliard frå eller til? Men husk at banken kunne ta desse nye gjeldsobligasjonane, dele dei opp og slå terning med dei, omdanne dei til lånestøtta verdipapir, putte profitten i lomma, og bruke dei til å gå vidare i retning endå meir utspekulerte derivatinstrument som «default swaps», CDO-ar osv. (CDO=collateralized debt obligations, eit slag strukturert aktivaunderstøtta verdipapir. Omsettaren sin merknad.)

Til dels fordi reservekrava smuldra opp i det oppsplitta banksystemet vårt, kunne dei løfte seg til himmels. La oss bli verkeleg konservative og seie at det gjeldande gjeldsforholdet (gjeld/eigenkapital) var 20:1 (Eg held det svært lågt her). Det ville ha fått dei 2 millionane husbyggestartane i 2005 til å utløyse ein kredittbasert bonanza på 10 billionar dollar. I eit «normalt» år ville resultatet bli 5 billionar dollar. Og dette gjeld berre starten på nye bustadbygg. Her tel ein ikkje med salet av eksisterande bustader. Det var over 3 billionar dollar i nye utlån i 2005. Det er også andre forhold, som for eksempel det faktum at folk flest betalar 3–4 gonger det aktuelle lånebeløpet før bustadane deira er nedbetalt, noko som i stort monn aukar summen av tilgjengelege gamblingsmiddel for bankane.

Og no er ein stor del av dette borte vekk. Det er ikkje berre 75 %-tapet som har senka oss frå dei 2 millionane byggestartar i 2005 ned til dagens 500 000. Verdipapiriseringsmodellen har også endra seg drastisk; «Kari» og «Ola» (og FHA/ Ginnie Mae) kjøper i dag nær på 100 % av nye lån mot mindre enn 40 % i 2005. (FHA=Federal Housing Administration, og Ginnie Mae er regjeringa si offisielle nettside til den nasjonale pantelånsamansluttinga.) Og i dag gir dei ut MBS-ar saman med Ginnie Mae. (MBS=mortage-backed security: «Pantelån») Bankane lei ikkje berre store tap på dei giftige papira sine. Dei har også måtta sjå «huskranane» sine skrudd ned på sparebluss. Sjølvsagt har dei via bakdøra funne nye måtar å delta på. Men sidan marknaden har skrumpa inn 75 %, må dei skru opp «gjeldsforholdet» med 300 %, til 80:1, for å spele flatt.

Så er det nokon grunn til å undre seg over korfor Geithner og Bernanke kastar billionar inn i systemet utan å indusere nokon vekst? Eit svartare hol enn dette har aldri vorte oppdaga, ikkje eingong med Hubble-teleskopet. Til no har rekneskapsjuks utsett sanningas augneblink, men det gøymer berre fortidas tap. Ikkje noko rekneskapsjuks kan gjere godt følgjene av å tape 75 % av marknaden, i dette tilfellet bustadsektoren.

Amerikansk bustadstatistikk er på eit sinnsjukt nivå, og ingen veit noko meir om kor store mørketal det finst. Er det 5 millionar einingar, eller 10, eller 15? På toppen av det skaper falske underskrifter og andre former for falskneri store tilleggsproblem innafor bustadfinansieringssektoren, noko som tvingar långivarane til å kjøpe tilbake store lånebeløp. Korleis vil dei betale for dette? Ingen veit det heller. Og kva skjer med pantesikringa som teoretisk skulle ligge bak desse uvisse låna? Vil dei bli tvinga til å bli hefta til marknaden? Fullstendig uklårt.

Kor mange menneske vil ende opp med å bu gratis i heimane sine i eit kvilelaust Wile E. tilvere, i det dei ventar på å sjå om långivarane deira kan kome opp med dei nødvendige juridiske papira som trengst for å ta over huset deira? (Wile E. er ein amerikansk teikneseriefigur, ein jaga og plaga kojote-mann. Omsettaren sin merknad.) Dette kan gjelde hundretusenvis. Det kunne gjelde millionar. Den berykta Ibanez-saka i Massachusetts var berre ein start. I Maryland vart 10 000 husovertakingssaker stoppa dagen etter. Det er ingen tvil om at vi vil oppleve mykje meir av dette i 2011–2012.

Så er det tilbakeføringa av ARM-pante- låna som truleg vil nå topp i 2011. (ARM=Adjustable-Rate Mortages) Det vil puffe mengdevis av nye bustadeigarar over kanten, og mengdevis av eigedommar over på marknaden, føresett at papirarbeidet ikkje er gjort alt for dårleg.

Og alle desse faktorane til saman vil føre til eit uunngåeleg resultat: prisane vil halde fram med å falle. Det vil gjere alle utviklingstrendane som er nemnt ovafor, verre, noko som vil få prisane til å falle vidare, osv., osv. Ingen ting peikar mot økonomisk gjenreising, berre mot billionar med dollar i tilleggskreditt. Så langt har det berre ført til 16 % arbeidsløyse, 3 millionar registrerte bustadovertakingar i 2010 og nærpå 30 % fall i bustadprisane (i følgje Case/Shiller).

Og no ber VØF om 100 billionar dollar i ekstrakreditt fram mot 2020:

Denne doblinga av eksisterande kredittnivå skulle ein oppnå utan å auke risikoen for ei større krise…

Tenk over det, kanskje har dei rett. Den større krisa er der alt, så risikoen er 100 %. Dette kan du ikkje auke. VØF-planen vil sterkt skjerpe verknaden av krisa på Main Street («for vanlege folk»). Og framleis ønskjer ikkje dei herskande politikarane å gje slepp på denne zombie-modellen, kor daud han enn måtte vere, fordi det er denne modellen som sikrar at Wall Street held fram med å betale valkampanjane. Main Steet er for fattig til å gjere det. Main Street er avmaktsleverandør.

(Artikkelen er omsett av Einar Jetne.)