Hvordan oppstod fossilkapitalismen?

Av Anders Ekeland

Bokomtaler Nr 3 2016

Andreas Malm:
Fossil capital. The rise of steam power and the roots of global warming
London: Verso, 2016, 496 s.

Var det mangelen på energi, trekull og vannkraft som gjorde at dampmaskinen og dermed kull ble kapitalismens helt dominerende energikilde? Nei, er Andreas Malms klare svar i boka Fossil capitalism. Boka er en veldig spennende historie om årsakene til at kullet ble helt dominerende som energikilde i løpet av den industrielle revolusjon i England – og senere i resten av verden. Det fører Malm inn i diskusjoner om hvorvidt Marx – og senere marxister – var og er teknologideterminister. Malm reiser også helt på slutten en diskusjon om hvorvidt vår nåværende geologiske periode bør kalles Antrophocene eller Capitalocene, som jeg skal la ligge i denne omgang. Hovedårsaken til at boka blir spennende, er at Malm har en «drage» han skal ta livet av, nemlig tesen om at det var stigende priser på fornybar energi – vannkraft og trekull – som førte oss inn i fossilalderen. Malm mener at den «skyldige» er det kapitalistiske systemet.

Det er engelske historikere som gjennom grundige studier av produksjonsmåter, energiforbruk og energiavkasting på 1700- og 1800-tallet, har vist at hvis forbruket av industrielt trekull skulle fortsette å øke slik det hadde gjort under 1600- og 1700 tallet, så måtte stadig større deler av England ha vært dekket med skog. Men dette arealet trengte en også for å dyrke havre til stadig økende bestand av hester* – og mat til en økende befolkning. Vi kjenner igjen vår tids diskusjon om biodrivstoff.

Malm bestrider ikke disse beregningene, men betviler den antatte lærdommen om prisenes rolle: Fossilt brensel vant det opprinnelige kappløpet fordi de var billigst og den samme [pris]fordelen må nå sikres for fornybare alternativer hvis de skal ha noen sjanse. Hans prosjekt er i stedet å vise at den dominerende «fortellingen» om at overgangen til kull for det første var langsom, for det andre drevet av priser og for det tredje at den krevde ny teknologi kanskje er et logisk konsistent skjema, men det var ikke slik det virkelig foregikk. For Malm er ikke det mer enn et «rent» historisk spørsmål, men også et spørsmål om hva som skal til for å komme ut av den fossilbaserte kapitalismen. Var pris avgjørende for overgangen til fossilkapitalismen? Hvis ja – vil priser være like viktige for å komme ut av den?

Malm påviser klart at for tekstilindustrien var vannkraft både bedre og billigere enn kull i de tre tiårene hvor overgangen til kull skjedde, nemlig 1820–1850, og at klassekampen mellom arbeider og kapital var avgjørende for utbredelsen av fossilteknologi. Problemet med vannkraft var at selv om den var billig (gratis) var den stedbunden. Den var langt fra byene med en reservearmé med arbeidskraft, og som kunne forhindre at arbeiderklassen fikk forhandlingsmakt. På de små stedene var tilgangen på arbeidskraft et problem, og de sosiale båndene mye sterkere og arbeiderklassen mer kulturelt homogen. For å lokke arbeidere til de avsidesliggende steder hvor vannkraften var best, måtte kapitalistene investere i boliger og skoler. I Norge er Blaafarverket på Modum et eksempel på dette. Alle disse faktorene ga den lokale arbeiderklassen makt, og det samme ga selve spinne- og vevteknologien. Opprinnelig var spinning et håndverk som ga spinnerne en teknologisk betinget forhandlingsstyrke. Dermed oppstod behovet for å utvikle en helautomatisk spinnemaskin, slik at det ble behov for færre faglærte spinnere og færre arbeidere til å betjene de nye maskinene. Gjennom en rekke konkrete eksempler viser Malm at teknologi er sosialt konstruert.

Malm skriver at problemet med vannkraften kunne ha vært løst ved å bygge systemer av vannreservoarer, sluser og kilometervis med vannrenner, men det var ikke lett å få konkurrerende firmaer til å gå sammen om slike hydrauliske systemer. Det skulle avtales priser og forbruk, men en slik grad av samarbeid og planlegging var kapitalismen fremmed. Dermed kan Malm vise at overgangen til den kulldrevne dampmaskinen skjedde raskt (noen tiår) og lenge før vannkraftressursene på langt nær var fullt utnyttet, og før vannkraft var blitt dyrere enn den kullbaserte dampmaskinen som industriell drivkraft. Det var behovet for en stabil, mobil teknologi som avgjorde, selv om kull som energikilde isolert sett fortsatt var dyrere.

Det problematiske med Malms analyse er at han ikke stiller det kontrafaktiske spørsmålet, hvis nå kapitalistene hadde klart å samarbeide om å utnytte vannkraften, hva om de hadde valgt en «nordisk modell» for samarbeid om teknologi og effektivisering – hva hadde da skjedd i det lange løp når vannkraft og trekull ble dyrere og dyrere? For selv om Malm har rett i at den kullfyrte dampmaskinen ble dominerende før kullet isolert sett var billigere, så hadde vannkraften allerede vist seg dyrere gjennom å gi arbeiderne for mye teknostrukturell makt, slik at bruk av vannkraft medførte andre kostnader (lønn, investeringer i sosial infrastruktur, krevende samarbeidsrelasjoner med andre kapitalister) som gjorde at den ble for «dyr» for kapitalistene. Men hva hadde skjedd når prisen på vannkraft hadde begynt å stige? Ville ikke da kullet ha kommet inn som reddende engel for kapitalistene og ville vi ikke da kommet inn i akkurat den samme fossile utviklingsbanen?

At det var arbeiderklassens kamp (lønninger) i denne epoken i England som var det sterkeste prissignalet, er riktig, men det avspeilte igjen at vannkraften var så stedbundet, og dermed så dyr. Dermed er vi ved det klimapolitisk høyst tvilsomme (eller farlige) ved denne boka, nemlig at den er motivert av et behov for å vise at priser ikke var viktige for å komme inn i den fossile kapitalismen, og derfor ikke er viktig for å komme ut av den. Malms forslag til hvordan man bryte med den fossile kapitalismen dreier seg aller mest om direkte regulering og planlegging. Han siterer bifallende en rekke forfattere hvor essensen er at:

En u-sving til fornybar energi kan utelukkende realiseres ved hjelp av et knippe med sosiale og politiske tiltak utover de tradisjonelle økonomiske insentivene.» (s. 382).

Malm drøfter ikke engang om en for eksempel kan/bør innføre en progressiv karbonavgift, som er foreslått av blant annet Naomi Klein. Det er absolutt ingen motsetning mellom en slik sosialt rettferdig avgift og direkte regulering. Snarere tvert imot. Men til tross for denne «blinde flekken» så er Fossil capitalism en veldig viktig bok for å forstå hvordan den fossilbaserte kapitalismen oppstod.

Anders Ekeland

* En hest erstatter om lag seks mann, så det lønner seg å bruke areal til havre som hestefor og ikke til menneskefor. At Watt anga dampmaskinens effekt i hestekrefter er enda et lite tegn på hestens helt sentrale rolle i den før-fossile kapitalismen.