På terskelen til ei ny tid for kvinnene i Nepal
Av Jorun Gulbrandsen, Johan Petter Andresen
Hisila Yami er sentralkomitemedlem i Nepals kommunistparti (maoistene). Yami var minister i den midlertidige regjeringa fram til maoistene trakk seg ut i august 2007, og ble igjen minister 30. desember etter at nasjonalforsamlinga vedtok å avskaffe monarkiet. Jorun Gulbrandsen og Johan Petter Andresen intervjuet Hisila Yami da hun var i Norge i desember.
Intervjuet er gjort av Jorun Gulbrandsen og Johan Petter Andresen
|
Hisila Yami har skrevet flere artikler om kvinnefrigjøring. De viktigste artiklene er samla i boka People’s War and Women’s Liberation in Nepal, ISBN 81-904039-0-7. Utgitt av Purvaia Prakashan, India. Boka kan kjøpes via partiet Rødt for 100 kroner.
|
Rødt!: Kan kvinnene i den tredje verden oppnå frigjøring uten å følge veien med folkekrig?
Hisila Yami: Aldri tidligere i Asias historie har andelen kvinner som deltar i folkekrig vært så stor som nå. Samtidig er det en veldig sterk venstrebevegelse i Nepal. Bakteppet for denne utviklinga er kvinnenes elendige situasjon. Mer en 80 prosent av befolkningen bor på landsbygda. På grunn av dårlige vilkår forlater mennene sine familier for å finne lønnsarbeid i byene eller i utlandet. Kvinnene blir igjen for å ta vare på bruket og barna. Det føydale systemet gir ikke kvinnen rett til å eie grunn. Det finnes ingen utveier for henne. Hennes liv eksisterer mellom huset og vannkilden. Som ung jente blir hun gifta bort til svigerfamilien. Vanligvis kan hun ikke besøke sin egen familie mer enn en gang i året. Når hun har passert 35 år, er hun blitt bestemor og livet hennes er forbi. Dersom hun prøver å dra til byen, ender hun gjerne opp som seksuelt utbytta. Folkekrigen ga kvinnene en utvei.
Vi gjorde et politisk poeng av dette. Vi viste til at kvinnene kjempa tappert mot kolonistene i 1816, som et eksempel på at kvinner evner å kjempe. I 1944 ble det danna en forent kvinneaksjon for å kjempe mot Ranaregimet. [Fram til 1950 ble Nepal styrt av såkalte Ranaer, som var statsministre som ikke ble valgt, men som arva posisjonen. JPA/JG.] Kommunistpartiet ble danna i 1948. Gjennom disse eksemplene fra historia, viste vi at kvinnene har spilt og må spille en sentral rolle.
Allerede i 1995, et år før vi starta folkekrigen, lagde vi en regel om at det skal være minst to kvinner i hver geriljaenhet, som den gang hadde fra fem til elleve medlemmer.
I tida etter folkereisingen i 1990 var det vanlig blant kommunister at mannen var heltidskader, mens kvinnen arbeidet for eksempel som lærer og tok vare på familien. Men denne regelen tok vi et oppgjør med i 1993–94.
Det er flere konkrete grunner til at kvinnene ble med i folkehæren: De ble for eksempel undertrykt av politiet. Familiene sendte også sine døtre til folkehæren for å unngå at de ble voldtatt av fienden. Og kvinnene sjøl så på deltakelse i folkehæren som en personlig mulighet for et alternativt og bedre liv.
Dere må vite at også før folkekrigen var venstresida i Nepal sterk. For eksempel har 8. mars blitt feira lenge i Nepal. Bakgrunnen for dette var den sterke undertrykkinga av kvinnene. Venstrepartiene var tidlig ute med å utvikle politikk for kvinnefrigjøring, og det var masseorganisasjonen til kvinnene som først lagde et sjølstendig program for kvinnenes deltakelse i folkekrigen.
De ulike kvinnefrontene var veldig aktive i 1996. Blant annet gikk de løs på utingen med at menn fordrev tida med kortspill og alkoholdrikking. De gikk også ut mot kvinnemishandling i hjemmene og mot skjønnhetskonkurranser i byene. Akkurat nå organiserer fronten en brei aksjon for en føderal republikk. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle breie fronter.
Rødt!: Hva synes du er det viktigste dere har oppnådd gjennom folkekrigen, med tanke på kvinnefrigjøring?
Hisila Yami: På grunn av krigens gang måtte regjeringa, allerede under denne, fjerne mange føydale lover. Også mange NGO-er følte seg tvungne til å rette sitt arbeid inn på kvinner. Det offentlige begynte også å ansette kvinner.
I de frigjorte områdene har kvinner nå fått eiendomsrett. I andre områder gjelder fortsatt regelen om at kvinner må gi tilbake arv fra sine foreldre når de blir gift.
Vi har introdusert kvinnenes rett til å gifte seg om igjen hvis mannen dør, og vi har introdusert retten til skilsmisse og retten til å gifte seg på nytt.
Kvinnene i de frigjorte områdene opplevde å få rettferdighet gjennom folkedomstolene. De formelle statsorganene er både veldig dyre og langdryge i sine forhandlinger.
Vi har også politisert kvinnene. Vi har vist dem at de må kjempe mot staten, mot politiet og militæret. Og når de har deltatt i folkekrigen, har de lært i praksis hva det vil si å kjempe mot statens undertrykking. Voldtektene mot kvinnene lærer dem også om statens kjønnskarakter.
Partiet var også dyktig til å fremme kvinnekadre. I forbindelse med omorganisering av partiet i august, der sentralkomiteen har blitt mindre, har antallet kvinner dessverre sunket til to av 35 medlemmer. Men på de lavere nivåene har kvinnenes representasjon og posisjoner blitt styrka.
Vårt krav er at kvinner skal inneha 40 prosent av embetsverket i landet.
Rødt!: Hvilke var de viktigste metodene dere brukte for å oppnå deres mål?
Hisila Yami: I de autonome områdene [De autonome områdene er områder der flertallet er befolka av en etnisk/nasjonal minoritet, eksempelvis Magarfolket i Rolpa-distriktet. JPA/JG.] var vi nøye med at en stor andel av organisasjonene besto av lokale folk. Det var viktig å utvikle deres samfunnsmessige evner. De var mest opptatt av å delta i konkret kamp, som for eksempel i folkehæren, der det også var mye mobilitet. De var også stolte av å bære en uniform. Så folkehæren innebar mer teknisk arbeid som gjorde det lett for dem å delta. Et annet trekk hos oss som var positivt for de etniske/nasjonale minoritetene, var fellesskapet. Dette var også en viktig side ved deres kultur.
Vi brukte også metoden med positiv diskriminering for kasteløse og kvinner. I de autonome områdene ble det gjort vedtak om 20 prosent dalitter (kasteløs) og 40 prosent kvinnerepresentasjon i ledende organer.
Rødt!: Hvordan kjemper dere mot at menn undertrykker kvinner i partiet og folkehæren?
Hisila Yami: I dag er kvinner mye mer frittalende på alle nivåer. En av grunnene til at kvinnene blir forfremma, er nettopp at kvinnene er mer frittalende. Likevel er det fortsatt et problem på alle nivåer for kvinner å bli hørt.
Og vi har hatt avvik som skyldes vår kulturelle arv. For eksempel hadde et medlem av politbyrået et utenomekteskapelig forhold til et medlem av sentralkomiteen. Den gangen ble mannen straffa hardere enn kvinnen.
Når det gjelder kampen mellom de to linjene [Her sikter Hisila Yami til den maoistiske teorien om at kampen mellom klassene gjenspeiles i kommunistpartiet i form av kamp mellom en reaksjonær og en revolusjonær linje], er det en tendens til å sette opp kvinner mot kvinner. En annen erfaring som jeg har gjort personlig, var når det ble tatt disiplinærtiltak mot min mann Baburam Bhattarai i 2005. Tiltakene mot ham ble begrunna politisk. Mot meg ble det også gjennomført disiplinære tiltak, men disse ble begrunna med at jeg hadde negativ innflytelse på ham.
Rødt!: Hvordan organiserer kvinner seg i partiet og i partiledelsen?
Hisila Yami: Når kvinnene arbeider sammen i kvinnefrontene, arbeider de sammen, men vi har ingen egen organisering i partiet.
Rødt!: Hva er deres umiddelbare mål i kvinnefrigjøringa i dagens Nepal?
Hisila Yami: Det overordna er å bli kvitt det føydale systemet. Dette systemet forsterker tendensen til minikonger i husholdningene og forsterker ideen om sønnene som mer verdt i familien.
For å oppnå dette jobber vi for en enhetsfront for republikk av kvinneorganisasjoner.
Vi jobber for at de lovforbedringer som har kommet i stand i forbindelse med den midlertidige grunnloven, skal implementeres.
Vi jobber også for en prioritering av sysselsetting, utdanning og helse. Dette er særlig viktig for kvinner, som har en større andel analfabeter og som er mer utsatt for sjukdommer, for eksempel sjukdommer i tilknytning til reproduksjon.
Vi er også for proporsjonale valg, i motsetning til enkeltmannskretser. I forbindelse med proporsjonale valg vil vi gå inn for at 50 prosent av representantene skal være kvinner, og at dalitter, nasjonale minoriteter osv skal være proporsjonalt representert i forbindelse med valget til den grunnlovgivende forsamlinga. [Etter dette intervjuet har maoistene inngått et kompromiss med Nepali Congress om at ved valget til den grunnlovgivende forsamlinga skal 60 prosent velges gjennom et proporsjonalt valg og 40 prosent gjennom enkeltmannskretser. Den grunnlovgivende forsamlinga vil bestemme statsformen og valgprosedyrene i den nye føderale republikken. JPA/JG.]
Kvinnelige kommunister kan være sentrale i å utvikle politisk enhet. Etniskbasert eller kastebasert vold går hardest ut over kvinner, da det er disse som bærer barn. Derfor kan kvinnene bli inspirert til å spille en ledende rolle i å forene kreftene som trengs for å utvikle det nye føderale systemet.
Vi jobber med å utvikle neste generasjon av ledere. Her må vi kontinuerlig utvikle nye kvinnelige ledere.
Rødt!: Hva er det viktigste kvinner har oppnådd etter fredsavtalen november 2006?
Hisila Yami: Spørsmålet om statsborgerskap. Tidligere fulgte statsborgerskapet bare av farens statsborgerskap. Nå får barna statsborgerskap etter kvinnen, dersom ikke faren er kjent.
Det er også gjennomført en skatteendring slik at om kvinner eller dalitter kjøper grunn, skal de betale mindre skatt enn andre.
Rødt!: Hva slags rolle spiller de ulike familiestrukturene blant de ulike etniske gruppene i kvinneundertrykkinga?
Hisila Yami: I hindufamilien [Hinduismen er den dominerende religionen i Nepal. JPA/JG.] er ideen om renhet veldig sentral. Foreldrene vil at barna skal giftes bort svært tidlig for å unngå seksuelle forhold før ekteskapet.
Rødt!: Nepal innleder nå den første fasen i en nasjonal demokratisk revolusjon. Hva er de viktigste spørsmåla for kvinnene i denne fasen?
Hisila Yami: Kvinner må bli en del av arbeidsstyrken. Til og med i dag er det kvinnene som forblir i hjemmet. Sentralt er også deres rettigheter til å arve fra foreldrene. De må også få tilgang på helsetjenester. I dag brukes mye tid på husholdningsarbeid. Infrastrukturen må moderniseres for å redusere tida som blir brukt til husholdningsarbeid. Mye energi går til spille på grunn av manglende infrastruktur.
Det trengs en mye større satsning på utdanning. Færre enn 10 prosent av elevene i skolene er kvinner.
Nå, høsten 2007, har vi opplevd hvordan fredsprosessen har trukket ut i langdrag. Dette har ført til en del negative tendenser som har gått ut over kvinnene. Det er en tendens til å reversere seirene fra folkekrigen, blant annet at en del menn åpent tør å undertrykke kvinner. Vi er opptatt av at valg til grunnlovgivende forsamling skjer så tidlig som mulig.
Et annet eksempel på reversering er at det en del steder igjen blir innført systemet med medgift. Til slutt kan nevnes at reaksjonære som flykta under folkekrigen, har kommet tilbake og at det har medført mer konebanking.
Under folkekrigen var folkehæren aktiv på landsbygda. Nå har vi en mer evolusjonær periode. En del er desillusjonerte. Folkehæren er nå i kantonnementene. [En del av fredsavtalen fra november 2006 var at Folkets frigjøringshær skulle samle sine soldater i sju leire – kantonnementer – og at den Kongelige nepalske hæren skulle forlegges til brakkene sine. JPA/JG.] Folk savner det kollektive livet, der Folkets frigjøringshær var sentral. En del folk vender hjem og opplever ikke situasjonen noe særlig positivt. Noen er litt skuffa
Derfor er det viktig for oss at den politiske prosessen skyter fart – at vi kommer videre så snart som mulig. Vi må få flere resultater å vise til. Akkurat nå opplever vi en meget smertefull prosess.
Rødt!: Hvor stor er den kvinnefronten som støtter dere?
Hisila Yami: All Nepalese Women’s Association (revolutionary) har cirka 10.000 betalende medlemmer.
Rødt!: Hvilke tekster bruker dere som oftest som grunnlag for å utvikle dere teori om kvinnefrigjøring?
Hisila Yami: Vi studerer mange tekster. Sentrale er F. Engels bok Familien, privateiendommens og statens opprinnelse, Sosialismen skrevet av Bebel. Vi har også oversatt en samling artikler av Marx/Engels og Mao. Dessuten har vi lagd samlinger av artikler skrevet av egne kamerater.
Rødt!: Hvordan skal dere unngå at modige kvinnefrigjøringssoldater har ofra sine liv som kanonføde for en mannsdominert partiledelse og en mannsdominert stat som ender opp med å undertrykke kvinnene, slik vi har opplevd det i Russland, Kina osv?
Hisila Yami: Svaret er først og fremst knytta til avvik fra ei riktig linje. Avvik fra ei riktig hovedlinje påvirker også forholda for dalitter og kvinnene. Å ha ei riktig hovedlinje er det avgjørende spørsmålet, det er bare slik vi kan unngå kontrarevolusjon.
Rødt!: Hvordan ser du på forholdet mellom klassekamp og kvinnefrigjøring?
Hisila Yami: Disse er knytta tett sammen. Det var kvinner som ble undertrykt først, og det vil være kvinner som vil bli frigjort sist når klasseundertrykkinga opphører. Så lakmustesten for om klasseundertrykking fortsatt finnes, er om kvinneundertrykking fortsatt finnes.
Rødt!: Kan arbeiderklassen frigjøres uten at kvinnene i arbeiderklassen tar ledelsen i frigjøringa av arbeiderklassen som helhet? Hva vil dette bety i Nepal?
Hisila Yami: Nei. Også her kan man si at lakmustesten er om kvinnene oppnår en ledelsesposisjon eller ei.
I Nepal sier vi at masseorganisasjonene må ha 50 prosent kvinner i ledelsen. Men vi sier at partiet er en ideologisk organisasjon, og at denne regelen ikke gjelder her.