Gruvedrift – en del av framtida

Av

2013-03


Per-Gunnar Skotåm har jobbet med gruve- og tunneldrift siden 1972. Han er kommunestyrerepresentant for Rødt Fauske, og driver tunnelfirmaet Fjellservice.

Den eksplosive veksten i den statsstyrte kapitalistiske produksjonen i Kina fra rundt 1980 har resultert i en enorm etterspørsel etter basemetallene stål, kopper, zink, bly og nikkel.

Kina brukte i 2010 60 % av verdens jernmalm og 30 % av verdens kopper. En gjennomsnittlig vekstrate per år i industriproduksjonen på 10 % per år har gitt eksponentielle utslag i volumet på 30 år. I 1980 utgjorde Kina 2 % av det globale bruttonasjonalproduktet. I dag utgjør Kinas andel ca. 15 %.

Etterspørselsveksten har gitt store eksportinntekter til gruveland som Canada og Australia. Også vårt naboland Sverige har hatt eventyrlige inntekter på sin jernmalmeksport hvor LKAB i Kiruna får et økonomisk resultat på nærmere 50 % av salget. 15 milliarder SEK i 2011 av en salgsverdi på ca. 31 milliarder.

I ly av USA og NATOs krigseventyr i Irak, Afghanistan og Libya flytter Kina fram sine posisjoner gjennom økonomiske og politiske framstøt i randsonene der krigene finner sted. Det er Kina som har oppnådd avtalene om utnyttelse av kopperforekomster i Afghanistan og i flere land i Afrika.

I en globalisert verden, rivaliserer stormaktene som tidligere for å sikre sine langsiktige strategiske interesser. EU har begrenset med metalliske mineraler innenfor sitt område i dag, og disse er i hovedsak konsentrert til Nord-Sverige, Nord-Finland og for den del Nord-Norge. Dette området kalles i EU sammenheng for Fenno-Skandia. Dette utgjør det største kjente geografiske og geologiske området for metalliske reserver i Europa vest for Uralfjellene og utenom forekomster som er kjent i Irland, Spania og Portugal.

Det er vedtatt som en del av EUs mineral- strategi å utvikle ressursene i Fenno- Skandia i samarbeid med landene der reservene ligger.

Etterspørselsveksten fra Kina drives både av enorme byggeprosjekter for infrastruktur, boligkomplekser som nybygging av hele byer samt bygging av forretningsstrøk og kontorkompleks. Kina har også gått forbi USA som verdens største industriprodusent og er verdens største eksportnasjon. En vesentlig del av den øvrige verdens import av forbruksvarer produseres i Kina med sitt eget behov for millioner av tonn med metall og andre mineraler. En vesentlig del av Kinas import av metalliske mineraler, eksporteres igjen i form av ferdige forbruksvarer.

Mangedoble priser

Den globale etterspørselen etter metalliske mineraler ledet av Kina har gitt et prisnivå som er fra 3–6 ganger høyere i nominelle kroner enn på innledningen til 90-tallet.

Dette har gitt en fornyet interesse for hvilke reserver som kan skjule seg i den norske berggrunnen. Det vesentligste av norske metallgruver ble nedlagt på 90-tallet. For noen skyldtes dette mangel på ressurser, men for flere var det et utslag av lavt prisnivå, som gjorde videre drift ulønnsom.

Den betraktelig høyere prisen over tid har gitt fornyet interesse for Syd-Varanger (jernmalm), Tverrfjellet i Kvalsund (kopper, zink), Sulitjelma (kopper, zink), Joma / Grong (kopper, zink), Bidjovagge / Kautokeino (gull, kopper), Røros (kopper, zink). Den største interessen er knyttet til områder hvor det tidligere er drevet gruvedrift. Filosofien er at der det tidligere har vært gruvedrift, er det store muligheter for å avdekke ytterligere reserver i tillegg til de gjenværende som er kjent fra før.

En liten teknologisk revolusjon gjør at man nå ved luftbårne elektromagnetiske målinger kan «se» opptil 800 meter ned i bakken og «avdekke» elektrisk ledende metalliske forekomster. Dette gjør det mulig å grovundersøke store områder innenfor betraktelig mindre økonomiske rammer enn tidligere.

Vår etiske utfordring

Det er vanskelig å tenke seg noe menneskeskapt produkt som ikke har en vesentlig bestanddel knyttet til gruvedrift i en eller annen form. For deg som leser kan du gjøre følgende eksperiment: Fjern innholdet av mineral og metallbearbeiding fra alle gjenstander i din umiddelbare nærhet inklusive bygningen du sitter i, og du vil i beste fall finne deg sittende i en haug med planker som heller ikke fantes hadde det ikke vært for sagbladene av stål.

Poenget med et sånt banalt eksempel fra min side er for å stille i relieff en tiltagende strømning på den revolusjonære venstresida som har fjernet seg fra sin tilknytning til produksjonen og hvor man gjerne vil ha industrisamfunnets produkter, men ikke vil vite av produksjonen.

Norge importerer i dag hundretusenvis av tonn med metaller og mineraler knyttet til de produktene vi importerer. Den vesentlige delen av produksjonen av dette skjer utenlands. I noen sammenhenger er hele produksjonskjeden basert i et eller flere andre land enn Norge. I andre tilfelle kan det godt være at råstoffet for metallet har sitt utgangspunkt her, men at bearbeidingen til ferdigvare har skjedd i et annet land, jfr. Kina.

Ønsker man industrisamfunnets produkter, må et etisk riktig standpunkt også innebære at man forsvarer å produsere med de ressursene som finnes i Norge, for å gjøre dette mulig. Sjølsagt på grunnlag av et sett med miljømessige krav som gjør dette forsvarlig. Med bakgrunn i Norges miljøvennlige energiproduksjon basert på vannkraft vil en større grad av ferdigvareproduksjon her være miljømessig å foretrekke framfor mange andre land.

I Norge og på Nordkalotten er også avgjørende beslutningsmyndighet fra de samiske institusjoner en faktor for store områder.

Gruvedrift som basis for en reindustrialisering av Norge

Kollapsen, nedleggelsen av det vesentligste av norsk metallbasert gruvedrift i løpet av 1980- og 1990- tallet skjedde parallelt med oppbyggingen av norsk oljeindustri. Årsaken til nedleggingsbølgen var knyttet til prisnivået, men var også et uttrykk for en investeringstørke i de tradisjonelle industrier. Oljeindustrien med sitt fortjenestepotensiale sugde til seg all kapital. Det betød tilnærmet null teknologisk utvikling i de norske metallgruvene før man ble innhentet av markedsmekanismene som gjorde drifta ulønnsom på forekomst etter forekomst.

I dag er det tydeligere for alle og en spiss-sak for venstresida å få gjennomslag for at det er oljeutvinning i den takt verden bedriver som er en solnedgangsindustri. Utvinningstakten er ikke bærekraftig, og verden står overfor et miljøkollaps og kapitalismen foran en djuptgående krise knyttet til oppskrudde verdier knyttet til fossile brensel som det ikke er mulig å utnytte uten å gjøre deler av kloden til dels ubeboelig. Politisk jobbes det for å begrense den globale oppvarming til 2 grader. Aksjeverdien til alle verdens fossile energiselskaper priser inn en fossil reserve, som om den utnyttes, vil gi 6 grader temperaturstigning. Dette vil gi virkninger som vi knapt kan forestille oss på denne kloden. Siden kapitalismen forutsetter vekst sier det seg sjøl at det blir et kollaps i en eller annen form. Med bakgrunn i at Statoils årlige salgsinntekter er på nivå med halve statsbudsjettet, vil vi merke det her.

Det trengs gruvedrift i Norge

I dag er det de kapitalistiske drivkreftene som fornyer interessen for malm- og mineralleiting i landet. Håpet om profitt fra innen- og utenlandske selskaper driver fram undersøkelser i kjente gruveområder og i mer jomfruelig undersøkte areal av Norge.

Et sosialistisk Norge vil også være avhengig av å utnytte den malm- og mineralbasen som finnes med hensyn til produksjon av de bruksverdier som folk har behov for. Det kan i dag stilles et stort spørsmålstegn ved den bruk- og kastmentalitet som er en vesentlig forutsetning for den kapitalistiske produksjon i vår tid.

Menneskets adskillelse fra produktet av sitt arbeid gjennom den kapitalistiske produksjonsmåten gjør at vi stadig higer etter mer av de produktene vi uansett ikke kan skaffe oss, men en drøfting av fremmedgjøringsbegrepet, tingliggjøringen og varens fetisjkarakter ligger utenfor temaet for denne artikkelen.