Forskjeller i klassen
Av Mette Bjerkaas
Forskjeller i klassen – nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen
Universitetsforlaget 2014, 217 s
Klasse, kjønn og etnisitet i skolen
Forskjeller i klassen – nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen gir forståelse for hva kjønn, sosial klasse og etnisitet kan bety for læringsprosesser og hvilke konsekvenser dette kan ha for eleven i fremtiden. Boken tar opp dagsaktuelle spørsmål om gutter som skoletapere, at dagens skole er feminisert, at kjønn skapes i skolen, mangel på mannlige rollemodeller i skolen og kjønnede fag.
Mette Bjerkaas er tidligere lærer og jobber nå med undervisning om internasjonale spørsmål. Hun er aktiv i Røde Kors.
Foto: Universitetsforlaget
Forskning fra klasserommet
Boka bygger på forskningsprosjektet Nye kjønn, andre krav? ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo 2008–2012. Prosjektet tok utgangspunkt i kjønn og undersøkte forholdet mellom to prosesser. På den ene siden endringer i hva kjønn betyr for barns oppvekst i dag, på den andre siden endringer i kravene som blir stilt i skolen og som igjen avspeiler endringer av kompetansekravene i dagens samfunn.
Bokens kapitler baserer seg på de ni delprosjektene i «Nye kjønn, andre krav?». Til sammen dekkes aldersspennet fra barnehage til videregående skole. Fødselsårene til elevene som boken bygger sitt grunnlag på, dekker en imponerende periode på mer enn hundre år, der hovedvekten er på dem som er født etter 1970. Forskningen dekker endringene som er skjedd gjennom de siste tre generasjonene, når det gjelder kjønn og skole. I tillegg til kjønn og etnisitet, har prosjektet også hatt fokus på familiens rolle for læring i skolen.
Endringer i kjønn
Alle kapitlene handler om det som betegnes som «nye kjønn», om jenter og gutter har utvidet sitt repertoar eller uttrykker kjønn på andre måter enn tidligere, og hvordan dette påvirker og påvirkes av endrede krav i skolen. I bokens tre første kapitler er endringer i skolen over tid i fokus. Her rettes søkelyset mot spørsmål om gutter er de nye skoletaperne, om skolen i dag er feminisert eller bare modernisert, samt om kravene fra samfunnet til gutter og jenter er radikalt forskjellige fra tidligere, slik at man er gutt eller jenter på helt nye måter. Disse temaene er blant annet blitt sett på gjennom et generasjonsperspektiv samt en studie utført med 40 års mellomrom.
De fire neste kapitlene baseres på undersøkelser fra nyere tid. Kapitlene viser hva alder og kjønn har å si i baseskolen, som de fleste studiene er gjennomført på. Baseskoler stiller store krav til ansvar for egen læring og selvstendighet. I disse kapitlene kommer kjønn til uttrykk gjennom såkalte «nye gutter» og «nye jenter» som dagens samfunn og skole er med på å skape. Leseren får også et dypdykk i en undersøkelse som har fokuset rettet mot gutter og jenter som sliter på skolen, som viser skolemotstand på kjønnede måter og at dette noen ganger kan knyttes til etnisitet. Kapitlene får frem betydningen av skolens organisering og tilbud av fag, og hvordan dette påvirker elevenes hverdag, motivasjon og muligheter for fremtiden.
Til slutt tar boken for seg familiens betydning for barnas læringsidentiteter. Foreldrene blir satt i sentrum og leseren blir kjent med ulike foreldrepraksiser innenfor middelklassen. Avslutningsvis konkluderer den delstudiene med at god læring er subjektivt, og at alle i klasserommet er unike.
Gir økt forståelse
Nilsen skriver at hensikten med boken er å gi nye perspektiver og ny kunnskap om hvordan kjønn, etnisitet og sosial klasse får betydning i skolen i dag. Boken stiller spørsmålet; hvilke forskjeller finnes det i klassen, og hva betyr de? Dette gir boken gjennomgående svar på.
Forfatterne av boken viser til at vi på 1970-tallet rettet oppmerksomheten mot sosial klasse og skoleresultater, mens på 80-tallet var det sammenhengen mellom kjønn og synlighet i klassen som var i søkelyset. I de siste årene har det vært mer fokus på etnisitet i skolen, men lite i sammenheng med kjønn og sosial klasse. Det er liten tvil om at lærere og andre som arbeider med elever, må forstå målgruppen de jobber med. Slik sett dekker boken et tomrom i pensumlisten til lærerstudenter, som er en av målgruppene til boken. Etter å ha lest Forskjeller i klassen – nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen vil leseren sitte igjen med forståelse for hva kjønn, sosial klasse og etnisitet betyr i klasserommet.
Overførbar kunnskap?
Gjennom elleve kapitler får leseren god kjennskap til hvordan kjønn, klasse og etnisitet spiller en rolle i skolen, men boken gir ingen oppskrift på hvordan undervise med dette mangfoldet. Boken er rettet mot alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig skrevet for lærere og lærerstudenter. Spørsmålet er da om boken gir kunnskap som er overførbart til klasserommet. Etter endt lesning har leseren bedre forutsetninger til å forstå samspill og mangfold som utspiller seg i skoleverket. Likevel ligger utfordringen der om hvordan løse dette i virkeligheten.
Teori og praksis er to ulike verdener, og boken gir få svar på hvordan overføre kunnskapen til praksis. Leseren vil derimot kunne sitte igjen med en bedre forståelse samt et godt grunnlag for å kunne se sammenhenger i klasserommet. Dette kan bidra til at ansatte i skoleverket gjør klokere valg i tilrettelegging av undervisning med tanke på kjønn, klasse og etnisitet.