Fornybar framtid – nødvendig klimaopprør

Av Elin Volder Rutle

Nr 1 2012

Europas økonomier er i krise og verdens børser går i rødt, men i Norge er vi ikke bekymret. Her finner vi stadig nye oljefelt, og norsk gass går så det suser.

Oljetåka blinder norsk næringspolitikk, og står i veien for framtida.

Elin Volder Rutle leder Rødts klima- og næringspolitiske utvalg.

For Rødt er det en sammenheng mellom det å sikre norske kunnskapsarbeidsplasser og å kutte de norske utslippene i Norge. Løsningene på klimakrisa og en ny finanskrise finnes ikke i markedet. Løsningene finnes ikke innenfor det kapitalistiske systemet. Vi trenger politiske endringer.

Politiske løsninger – industripolitisk offensiv

Det er bred enighet om at klimakrisen er vår tids største utfordring. Like fullt får vi vite at vi kan shoppe oss ut av problemene, gjennom kvotehandel, et par solceller og en litt mindre forurensende bilpark. Manglende handling fra norske og internasjonale politikere fører til at færre og færre tror på at endringene kan være så farlige.

Under den forrige finanskrisa bladde verdens statsledere opp milliardene som trengtes for å redde verdens banker. Hvis Jens Stoltenberg og resten av hans kolleger hadde hatt den samme viljen til å ta tak i klimaproblemet, kunne vi vært langt på vei mot en kortsiktig løsning. Når en ny finanskrise nå er i emning, trenger vi politiske tiltak som kan bidra til å motvirke begge krisene.

I august ble Rødts plan, For ei Fornybar framtid – industripolitisk offensiv for å møte klimautfordringene, lansert. I planen skisseres det hvordan vi kan skape mer enn 40 000 nye og grønne arbeidsplasser, samtidig som vi kutter norske utslipp med 40 %, i Norge.

Løsningene på klimaproblemet er uløseligknyttet til en aktiv og miljøvennlig næringspolitikk.

I forbindelse med funnet på Aldous Major uttalte oljeminister Borten Moe (SP) seg til Dagens Næringsliv 17. august:

Dette er ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen.

Norsk økonomi går på en overdose av anabole oljesteroider, og investeringene i norsk petroleumssektor øker enormt. Statistisk Sentralbyrå anslo i 4. kvartal 2011 at investeringer til olje- og gassvirksomheten ville bli på 184,6 milliarder kroner for 2012, og dette tallet har økt kraftig for hvert eneste kvartal. I 2011 landet investeringene på mer enn 150 milliarder kroner.

Dette er enorme summer, og en betydelig andel av norsk produktiv kapasitet (arbeidsfolk, kunnskap, teknologi, kapital) brukes på oljeindustrien. Det gjør at det er færre ressurser igjen som kan brukes i andre sektorer, både innen fornybar industri, bygging av infrastruktur som lyntog og i velferdsproduksjonen i offentlig sektor. Oljeindustrien er en parasitt som utarmer resten av norsk økonomi. Samtidig vet vi at oljeproduksjonen synker, toppen i norsk oljeproduksjon var i 2000, og produksjonen har sunket hvert år siden. Oljealderen går uunngåelig mot slutten. Rødt vil gi den aktiv dødshjelp, og begynne omlegginga til en fornybar framtid.

Det tar tid å bygge et samfunn på nytt. Derfor trenger vi all den tid vi kan få. I Norge finnes det mye kompetanse på el-biler, solceller, vindmøller og mineralproduksjon. Men kompetansen er i ferd med å forsvinne og arbeidsplassene flyttes til utlandet. Samtidig får oljeindustrien refundert 78 prosent av letekostnadene sine, og setter dermed verdensrekord i statssubsidier. 44 oljeselskaper fikk i 2009 penger fra staten framfor å betale skatt, til sammen fikk bransjen mer enn 9 milliarder skattekroner. Disse særfordelene må opphøre og en ny, grønn næringspolitikk må på plass.

6 tiltak for en fornybar framtid

I vår plan for en fornybar framtid skisserer vi hva som må gjøres for å bygge landet på nytt, på en måte som tar hensyn til arbeidsplasser og miljøets bæreevne. Dette er for komplisert og viktig til å overlates til markedet. Politikken må igjen inn på klima- og næringsfeltet. Rødt presenter 6 punkter for en grønn og trygg framtid i Norge:

1 Nasjonal plan for utfasing av oljeproduksjonen.

Den viktigste årsaken til klimakrisa er brenning av fossile energikilder. Norsk olje- og gassproduksjon står alene for en fjerdedel av alle norske klimagassutslipp. Derfor må vi lage en plan for en kontrollert nedtrapping av produksjonen. Slik sikrer vi gode prosesser for oljearbeiderne, som sitter på kunnskap vi trenger i det fornybare Norge. Vi må ikke glemme at dette er viktige råvarer i blant annet plastproduksjon. Det skal det være i framtida også. Derfor må vi slutte å brenne opp olje og gass, men trappe ned produksjonen på et så lavt nivå at også framtidige generasjoner får glede av denne ressursen.

2 Bruk norsk kraft på grønne arbeidsplasser – stans eksporten

Norsk kraftkrevende industri er verdens grønneste, men er truet, ikke minst av problemene i den internasjonale økonomien. Rødt jobber for et nytt kraftregime der det stilles krav til grønn teknologi og produksjon. Til gjengjeld får den kraftkrevende industrien forutsigbare og rimelige priser. Det er den mest miljøvennlige kraftbruken. Den siste uka har strømprisen steget med 25 prosent, til tross for at magasinene flommer over. Strømeksport importerer europeiske kraftpriser, men ikke det europeiske klimaet og lønnsforholdene. Ren og rimelig strøm er et norsk konkurransefortrinn, men det er et politisk valg om det kan brukes.

3 Offentlig satsing på grønn teknologi

Det offentlige bør ha fokus på både pris og miljø i et langt perspektiv når de planlegger offentlig tjenesteyting og bygningsmasse. Det betyr at den kommunale bilparken bør gå på elektrisitet eller biometangass, mens solfangere og solceller bør finnes på de fleste kommunale tak. De miljøvennlige løsningene er i vekst, men trenger et mer stabilt marked. Rødt jobber for at kommunene kan og bør være et slikt marked.

4 Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker

All energibruk har miljøkostnader. Det er klimagassutslipp involvert i produksjon av både vindmøller og solceller, og utbygging av nye kraftlinjer fører til inngrep i sårbar natur. Derfor bør det første spørsmålet vi stiller oss, være om vi trenger ekstra energi, eller om behovene kan løses gjennom smartere energisparingsløsninger. Pengene som i dag er planlagt brukt på nye kraftlinjer gjennom Hardanger eller mellom Ørskog- Fardal, kan heller brukes på enøktiltak. Det er en bedre og mer framtidsrettet måte å løse spørsmålene knyttet til forsyningssikkerhet på.

5 Det skal være lett å velge grønt

Rødt mener det er de folkevalgtes ansvar å legge til rette for at alle skal kunne velge de mest miljøvennlige løsningene. Det betyr at vi jobber for økte tilskudd til enøk slik at ikke lommeboka avgjør om du kan etterisolere eller kjøpe varmepumpe. Vi jobber for et bedre og billigere kollektivtransportsystem. Vi ønsker at det skal stilles krav til private utbyggere om bruk av energisparende løsninger og bruk av fornybare energikilder. Vi jobber for økte garantitider på varer, slik at de ikke stadig må byttes ut.

6 Redusere unødvendig transport

En stadig økende andel av norske utslipp kommer fra transport. Noe kan løses gjennom å gå over til mindre forurensende transportløsninger. Det viktigste er likevel strukturelle politiske løsningene. Folk må ha tilgang på de tjenestene de trenger i nærmiljøet, slik at de kan gå eller sykle til matbutikken, barnehagen og treningssenteret. Noen av Rødts løsninger på transportfeltet finnes i Fornybar framtid, men vi jobber videre med feltet i arbeidet med å lage Rødts alternative nasjonale transportplan som skal lanseres i løpet av 2012.

Veksten skaper kriser for klima og miljø

Finanskrisa viste tydelig hvordan økonomisk vekst og veksten i utslipp av klimagasser henger sammen. Fallet i økonomisk vekst i 2008 og 2009 førte også til at verdens globale utslipp ble mindre. I 2010, parallelt med en mer stabil vekst i verdensøkonomien, økte utslippene igjen, og de har aldri vært høyere enn nå. Dagens økonomiske krise vil trolig føre til at utslippene igjen vil begynne å synke. Om vi kan få dem til å synke etter at bunnen i krisa er nådd, er avhengig av en kraftig politisk og folkelig mobilisering for klimakutt og en bærekraftig framtid. Skal en sånn bevegelse lykkes, må den også utfordre rammene av dagens kapitalisme.

Dagens økonomiske system baserer seg på ideen om ubegrenset økonomisk vekst på en jordklode med begrensede ressurser. Kapitalismens overlevelse avhenger av et økonomisk kretsløp der kapitalen vokser gjennom vareproduksjon, et evig kretsløp som Marx beskrev med formelen P–V–P’, der hver enkelt kapitalist er avhengig av et overskudd, der P’ er større enn den opprinnelige P-en. Overskuddet kan hentes fra reduserte produksjonskostnader eller økt salg. Reduserte produksjonskostnader handler ofte om å øke energiintensiteten og redusere antall arbeidere som trengs i produksjonen, mens økt salg handler om en kraftig markedsføring, både gjennom reklame og gjennom de stadige små forbedringene som gjør gårsdagens vare umoderne og tilsynelatende ubrukelige.

De siste hundre år har energi vært uforholdmessig billig, store mengder fossil energi har blitt gravd fram og pumpet opp, uten at man har betalt for de kostnadene utslippene koster samfunnet som helhet. Slike kostnader kan være redusert tilgang på rent vann, ren luft og ødelagte økosystemer. Det har lenge vært tydelig at denne veksten går ut over menneskers og naturens tålegrenser. Mer enn tre fjerdedeler av verdens fiskebestander er overbeskattet og en femtedel av verdens plantearter er truet med utryddelse. Naturen trues stadig av nye cocktailer av miljøgifter, og vi klarer bare i liten grad å stanse utslippene av allerede godt kjente miljøgiftene.

De siste årene har vi for alvor begynt å merke konsekvensene av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren. Til tross for varierende skiføre i Norge de siste vintrene, har den globale temperaturen aldri vært så høy. Klimaendringene skaper allerede store problemer, sykdommer spres med økende temperaturer, store økosystem er truet, og verdens matproduksjon faller. Økt temperatur betyr mer energi i atmosfæren, og det fører med seg flere og sterkere stormer og orkaner. Det som tidligere var stabile nedbørsmønstre, endres, og tørke og flom rammer hardt. De som rammes, er i første rekke verdens fattige. Økt mengde CO2 i lufta fører også med seg økte mengder CO2 i havet, som blir surere og surere. Forsuringa truer produksjonen av plankton som ikke lenger klarer å lage de solide kalkholdige skallene sine. Uten plankton vil også resten av næringskjeden i havet bli skadelidende. Et surt og dødt hav vil og skape enorme problemer for livet på landjorda.

Systemskifte er nødvendig

Rødt vil at norske utslipp skal kuttes i Norge. Det er den eneste måten reelle kutt kan skje. I tillegg må Norge bidra internasjonalt med teknologi og penger slik at verdens fattige kan øke sin levestandard uten å gå veien om fossilsamfunnet. Vi har et historisk ansvar for klimakrisa når vår velstand og nasjonale formue i stor grad er basert på produksjon av fossile brennstoff.

Samtidig kommer vi ikke utenom det faktum at dagens økonomiske system er basert på et grunnleggende premiss om økonomisk vekst som ikke er forenlig med jordas tåleevne. I Fornybar framtid fokuserer Rødt mest på tiltak som skal kutte klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser på kort sikt, med dagens system. Men på lang sikt må vi gjøre noe med det grunnleggende problemet i det kapitalistiske systemet: behovet for vekst.

Rødt mener dagens økonomiske system står i veien for å kunne løse klimakrisa. Derfor ønsker vi i stedet et system der menneskers og miljøets behov har forrang framfor kapitalistenes profitt. Klimakrise, matvarekrise og økonomisk krise viser at et systemskrifte er mer nødvendig enn noen gang.

For at vi skal løse klimaproblemet må samfunnet omorganiseres og bygges om fra et system basert på fossile energikilder til et basert på fornybar energi. Det er langt på vei mulig med den teknologien og de mulighetene vi har i Norge i dag. Men det krever en helt annen type politikk enn den som føres i dag. Teknologiske nyvinninger i seg selv løser ikke klimaproblemet. Vi trenger en aktiv, offensiv og fremtidsrettet klima, nærings- og energipolitikk for å skape et fornybart Norge.

Like fullt kan vi ikke nøye oss med å operere innenfor feilaktige rammer. Kravet om systemskifte kommer kraftig fra de 99 % som okkuperer Wall Street, og markerer seg over hele verden. Kravet om systemskifte er ikke like synlig i Norge. Hver gang det er krise i økonomien, sist under finanskrisa, gjentas det at økonomisk vekst er veien ut av problemet: «Vi må få fart på økonomien igjen.» Denne typen vekst er imidlertid ikke mulig uten at vi legger et stadig større press på allerede begrensede naturressurser.

Mennesker over hele verden og i all framtid er avhengig av en levende klode, og alle mennesker har rett til et godt liv, fritt fra utnytting, nød og sult. Derfor vil Rødt erstatte dagens økonomiske system med et som sørger for at alle får dekket sine behov, uten at det raserer naturressursene. Hvordan et sånt system skal se ut, er et stort spørsmål som krever mange delsvar. Noen delsvar handler om hvordan vi skal bygge det fornybare Norge, og hvordan vi kan legge om til et bærekraftig samfunn der hensynet til alle mennesker og til miljøet settes foran interessene til de få som i dag tjener seg styrtrike på å utnytte andre folk og vår felles klode.

En systemomveltning kan ikke skje uten at et flertall av folk krever det, og slik er det ikke i dag. Klimaproblemet krever at vi må legge planer for handling innenfor dagens rammer, hvor feilaktige vi enn mener at disse rammene er. Vi kan verken vente på den perfekte teknologien eller det perfekte samfunnet før vi starter omleggingen fra fossilalderen til en fornybar framtid. Vi trenger løsninger vi kan sette i gang med i dag.

Noen tiltak kan gjennomføres innenfor rammene av dagens system, mens andre utfordrer disse. Rødt mener det er helt nødvendig å også stille kravene som utfordrer rammene, og som gjør folk i bedre stand til å være med å styre et sosialistisk Norge. Et slikt krav er økte garantitider, som vil kunne bidra til mindre bruk og kast av varer. Garantitider tilsvarer i dag ofte maksimum levetid for varer som vaskemaskiner og mobiltelefoner. Skal man få solgt stadig mer for å øke overskuddet, må varene som lages stadig byttes ut. Men det er ingen teknologisk grunn til at vaskemaskiner ikke skal vare i 50 år i stedet for dagens 5 år. Økte garantitider vil bidra til å redusere forbruket og redusere avfallshaugene, og redusere kapitalens mulighet til å stadig øke overskuddet. Et annet krav, som kanskje er viktigere, er kravet om 6-timersdag. Produktivitetsveksten kan tas ut i form av mer fritid framfor i form av mer lønn for mange grupper. Det vil bidra til å bremse forbruket, samtidig som folk faktisk kan få mer tid og overskudd til å være med å bestemme og forme samfunnsutviklinga. 6-timersdagen er både et viktig klimatiltak og et viktig velferdsspørsmål. I jo flere saker vi klarer å kombinere forbedringer i folks levekår med reduserte utslipp, jo større er sjansen for at vi klarer å skape de demokratiske folkebevegelsene som er helt nødvendige hvis vi skal få til et systemskrifte.

Fornybare løsninger øker livskvaliteten

Byggingen av det fornybare Norge betyr også starten på en annerledes måte å tenke og handle sammen for å skape et bedre samfunn for alle. Mange er bekymret for at et samfunn uten vekst og med strengere miljøstandarder vil bety at vi alle får det dårligere. I den forstand at vi alle blir nødt til å redusere forbruket, er denne bekymringen reell. Samtidig vil et fornybart samfunn innebære forbedrede levevilkår for de fleste av oss på mange andre områder.

Her er noen eksempler på hvordan fornybarsamfunnet også vil være mer behagelig for de fleste av oss:

  • Lenger garantitid på varer du trenger betyr at du slipper å bytte ut eller reparere oppvaskmaskin, stuebord, stereoanlegg og mobiltelefon så ofte som i dag.
  • Lavere forbruk vil bety redusert produksjonsbehov. Det gjør at 6-timersdagen ikke bare er mulig å få til, men rett og slett nødvendig å innføre.
  • Redusert transportbehov medfører at mindre tid blir brukt i bilkø. Denne tida kan du bruke på det du har lyst til
  • En fornybar matproduksjon vil bety at mer lokalprodusert, miljøvennlig, sunn og fersk mat.
  • Demokratisk kontroll over strømprisene gjør at vinterens kuldeperioder kan brukes på skiturer og innekos, ikke på å bekymre seg over om du har råd til å betale strømregninga.
  • Enøk-tiltak med offentlig støtte vil gi bedre innemiljø i hjemmene våre.
  • Satsing på fornybare og grønne arbeidsplasser bidrar til at det skal være jobber å finne i hele landet, og du slipper å bekymre deg for om hjørnesteinsbedrifta legges ned.
  • Et samfunn styrt etter folks behov og naturens tålegrenser krever sterkere offentlig kontroll. Det innebærer mindre privatisering og konkurranseutsetting og tryggere og mer stabile arbeidsforhold.

Tiltakene presentert over og i Rødts plan for en fornybar framtid viser hvordan vi i dag kan begynne å jobbe for å løse klimakrisa. Den endelige løsningen finnes ikke innenfor rammene av dagens økonomiske system. Det baserer seg på ideen om ubegrenset økonomisk vekst på en jordklode med begrensede ressurser. Det er på tide at vi lar naturens tålegrenser og menneskenes behov setter rammene for vekst.