For å forstå pensjon og politiske prosesser
Av Jorunn Folkvord
Rettferdig pensjon på 1–2–3
Forlaget Manifest, 2017, 68 s.
Manifest Tankesmie har nylig utgitt en pamflett med det beskrivende navnet Rettferdig pensjon på 1–2–3. Forfatteren er elektriker og tillitsvalgt, Eystein Garberg fra Trøndelag. Over drøyt 60 sider får leseren en grundig og lett forståelig innføring i dagens pensjonsordning, og de grove urettferdighetene den fører med seg. Pamfletten er tenkt som et debattinnlegg i forkant av LO-kongressen i mai, men det er ingen grunn til at tro at denne teksten går ut på dato når kongressen er vel overstått.
Når man skal gi en vurdering av noe andre har skrevet, er det kanskje ikke vanligst å begynne med å sette fokus på en feil. I dette tilfellet kanskje den eneste feilen av betydning. Men denne feilen har stor betydning for leserne av denne pamfletten, eller rettere sagt hvem som kan komme til å bli lesere av denne pamfletten, dermed velger jeg å starte nettopp der.
I forordet skriver forfatteren ”Denne pamfletten handler først og fremst om pensjonene til oss i privat sektor.”. Dette er en setning som har fått flere jeg kjenner i offentlig sektor til å legge fra seg pamfletten fordi de tror at den ikke er relevant for dem. Dette er helt feil. Denne pamfletten er svært relevant for alle som på et eller annet tidspunkt ser for seg at de kommer til å motta alderspensjon fra folketrygden. Den er enda viktigere for LO-medlemmer, siden den retter seg inn mot LO-kongressen, og LO-medlemmer i privat sektor er mer direkte berørt av enkelte deler av pamfletten enn de øvrige leserne.
Hvorfor mener jeg at dette er en pamflett for alle? Jo, fordi den gir en grundig og lett forståelig framstilling av hvordan alderspensjonen vil bli i åra som kommer – for alle. Det er konkrete eksempler som mange kan kjenne seg igjen i, og figurer og tabeller gjør det lettere å se hva det hele handler om. Alle som er opptatt av pensjon bør skaffe seg denne pamfletten, og de som leser denne pamfletten, vil bli opptatt av pensjon om de ikke var det fra før.
Nå som jeg har ryddet opp i den ene feilen, kan jeg fortsette å legge ut om det jeg liker med pamfletten. Garberg bruker mye tid på å forklare hva som skjedde i forbindelse med LO-kongressen i 2005 da LO ga sin støtte til pensjonsreformen. Han går grundig inn i vedtaksteksten, viser hvilke argumenter som ble brukt og hva som har blitt konsekvensene i ettertid. Han løfter fram vedtakene som tilsier at LO burde protestert langt tydeligere og langt mer, og han påpeker at det ikke er noen hjelp i vedtak hvis ikke det fører til handling.
Både i beskrivelsen av pensjonssystemet og i pamfletten for øvrig, er Garberg veldig tydelig på hva han legger i begrepet rettferdig. Pamfletten heter Rettferdig pensjon på 1–2–3, men rettferdighet kan av og til blir et tomt ord uten innhold. Garberg viser til to hovedtyper av rettferdighet – i form av belønning for innsats og i form av kompensasjon for forhold man ikke rår over, men kan rammes av. Gjennom hele pamfletten viser han hvordan disse to rettferdighetene bygger på ulike holdninger og får ulike konsekvenser. Som leser får du hjelp til å utvikle din egen argumentasjon, og du forstår at rettferdighet er et begrep som må presiseres når du bruker det.
Den delen av pamfletten som framstår som den er bare for privat sektor er kanskje den jeg som lærer, og trygt plassert i offentlig sektor, synes er mest interessant. Jeg snakker om kapitlet om AFP – avtalefestet pensjon. Garberg gir en grundig beskrivelse av hvordan AFP i privat sektor har blitt endret fra å være en tidligpensjon for dem som trengte det, til å bli en tilleggspensjon for alle. Dette har enorm interesse for oss i offentlig sektor, fordi dette er det politikerne ønsker å gjøre med AFP i offentlig sektor også. Denne pamfletten forteller svart på hvitt hva vi får hvis vi går med på disse endringene.
Pamfletten inneholder forslag til konkrete krav inn mot LO-kongressen. Forslag som bøter på de verste utslagene av pensjonsreformen. Garberg er tydelig på at dette ikke er forslag som endrer på de store utslagene, men det gir en ørliten bedring. Bedring er jo en god ting, og noen ganger må man ta ting bit for bit, men jeg synes pamfletten hadde kledd å være litt mer offensiv i denne delen. Garbergs forslag som han selv skriver ”Et så forsiktig forslag som dette burde være ukontroversielt for hele LO å stille seg bak.”
Jeg er enig i at vi ikke klarer å løse problemene her og nå, men jeg mener at kampen for å få et nytt rettferdig pensjonssystem starter her og nå. Det kan være taktisk riktig å stille kompromissforslag, men det er også viktig å peke framover mot de store måla. Fagbevegelsen har vunnet sine største seire gjennom lange kamper. For deg som vil være med i den lange kampen om pensjonene våre, så er denne pamfletten absolutt et godt utgangspunkt og et anvendelig verktøy.