Kommunene og finanskrisa

Av Finn Olav Rolijordet

Nr 4 2008

– Toneangivende blåruss i AP på Gjøvik forleser seg på historiske grafer som viser at aksjemarkedet alltid har reist seg etter kriser. «Ha is i magen,» er omkvedet. De ser ut til å akseptere at folk i Gjøvik må tåle kutt i skole og eldreomsorg, idrett og kultur i påvente av nye aksjegevinster heller enn å være med på et prinsippielt oppgjør med at en kommune deltar i kasinoøkonomien på børsen, skriver Finn Olav Rolijordet.
Rolijordet ser på sin kommune, og hvordan økonomien i Gjøvik påvirkes av finanskrisa.

Finn Olav Rolijordet er kommunestyrerepresentant for Gjøvik Rødt.

 


 

Det er ikke bare privatpersoner, banker, fond, spekulanter og bedrifter som har satset store beløp i finansmarkedet de siste årene. Også norske kommuner deltar med liv og lyst i denne kasinoøkonomien. I likhet med de såkalte Terra-kommunene vil mange kommuner måtte ta hensyn til tap i sine budsjetter framover.

Kommuner på børs

Etter flere års sulteforing fra staten, så mange kommuner seg tjent med å selge ut eierandeler i kraftselskap på slutten av 90-tallet. Kommunene brukte disse pengene til nye investeringer, gjøre opp gjeld, sette på fond eller en kombinasjon av disse mulighetene. Kommunene har større behov for penger til tjenestetilbudet enn det de får dekket av de statlige overføringene. Kommuner med kraftinntekter kan derfor dekke noe selv. Men regelverket er slik at bare renter og avkastningen fra fond og bankinnskudd kan brukes til drift. Fristelsen har derfor vært stor til å forsøke og realisere en avkastning som er høyere enn bankrente. Omtrent halvparten av norske kommuner har satt penger i aksjer eller aksjefond, og noen av kommunene driver aktiv fondsforvaltning. Totalt er 12 milliarder på denne måten spilt inn på børs og mange kommuner har hentet gode driftstilskudd i de årene som finansmarkedsbobla blåste seg opp.

Gjøvik blir «formuende»

Gjøvik kommune satte sine eiendommer og eiendeler i kraftsektoren i spill rundt århundreskiftet. Eierandel i Vestoppland Kommunale Kraftselskap ble solgt til de andre eierkommunene. Solgt ble også eierandelen i Oppland Energiverk AS. Det gamle E-verket inngikk sammen med Toten Kommunale Kraftverk og Hafslund AS i selskapet Mjøskraft AS. Mjøskraft gikk senere inn i Eidsiva Energi AS. På denne veien fikk kommunen innløst verdier på hvert trinn slik at summen som i dag utgjør «kraftfondet», er på hele 712 millioner.

Finansreglement

Forut for den aktive finansforvaltningen ble det utarbeidet et finansreglement. For å selge denne nye kommunale øvelsen inn i de andre partiene, ble finansreglementet gjort veldig «trygt». Målesettingen er en avkastning høyere enn rente (NIBOR), men det skal ikke spekuleres i en portefølje med høy risiko, man skal hele tiden søke å ha en portefølje som gir en rimelig grad av sikkerhet for at avkastningsmålene blir nådd. Dessuten skal det bygges opp et bufferfond hvis funksjon er slik at dersom budsjettert avkastning ikke nåes, så skal bufferfondet brukes slik at det ikke blir noen negativ konsekvens på driftsregnskapet. Bufferfondet bør være på to standardavvik, som betyr at en beregner sannsynligheten for å nå budsjettert avkastning, og tallfester avviket. Gjøvik kommune har imidlertid avsatt bare ca. 20 millioner, som er ett standardavvik.

Gode år – dårlige år?

Siden dot.com-bobla brast, har børsene og fondene i Norge og i verden vokst. Kommunens finansforvaltning har derfor innfridd forhåpningene og vel så det. Avkastningen på bankrente har ligget på 4–6 %. Men for inneværende år er det slutt. Per 30. september sier prognosen en avkastning på 0,7 %, noe som betyr minst 4 % under bankrente. Oktobertallene er ikke klare i skrivende stund, men de skal vise ennå dårligere resultat, sannsynligvis et negativt tall. Sannsynligheten for at resultatet løfter seg resten av året, er liten. Finansforvaltningen bidrar med et minus på over 40 millioner på kommunens driftsregnskap. Når det gjelder vurderingen de neste år, ser heller ikke de lyse ut.

Krisas karakter

De fleste analytikere regner med at den økonomiske krisa vil vedvare til 2010 eller 2011. Man er definitivt ikke inne i en kortvarig lavkonjunktur, men en global systemkrise. Både Deutsche Bank og EU regner med en global resesjon neste år (vekst mellom 0 og 2,5 %). Den amerikanske øknomien, hvis betydning på verdensøkonomien er enorm, er inne i fritt fall nå når finanskrisa slår inn i realøkonomien for fullt. Det vil ta lang tid før kommunenes finansforvaltning er «trygg» og «sikker». Kommuner som har brukt slik avkastning til å øke driftsbudsjettene, har dermed et stort problem for å få balansert budsjettene – det må bli utrolig vanskelig å unngå kutt i årene som kommer. For Gjøvik kommunes del forsøker man å møte denne utfordringen med å endre allokeringen – hva man setter pengene i. Kommunen har solgt seg ut i aksjer, økt andelen i hedgefond og pengemarkedsfond, og ligger stabilt høyt i andel obligasjoner. Problemet er at intet av dette har gitt noe særlig positivt bidrag, man har bare unngått et stort fall fordi man har lite midler satt i aksjer.

Hva skal kommunen gjøre? Etter lengre press fra Rødt, har kommunestyret i Gjøvik i sitt oktobermøte blitt enige om å be om en konsekvensutredning fra Finansstrategiutvalget. Rødt ville ha et klart mandat til dette der en rekke ulike scenarier skulle belyses, men forslagene ble bare oversendt til utvalget uten realitetsbehandling i kommunestyret. Partiene er selvsagt ikke enige om virkelighetsbeskrivelsen. Høyresida mener at finansmarkedet er på bunnen, avviser alle spekulasjoner om ytterligere fall og mener det er viktig at kommunene er med på oppturen – dvs når aksjemarkedet løfter seg igjen. I praksis avviser de å se på utfordringene for budsjetteringen. Dette er ikke overraskende, det overaskende er at de hittil har klart å lamme det såkalte rød-grønne flertallet i kommunen som seiler med på nedturen, uten å vite hva de skal gjøre. For dette sa faktisk AP sin gruppeleder: «Utfordringene i finansforvaltningen vet jeg ikke hva vi skal gjøre med.»

Rødt har selvsagt svaret: trekke seg ut, sette noe av pengene i banken, bruke resten på skolebygg.

Hva kan skje?

Rødt har i lengere tid tegnet et bilde av hva som kan skje med kommunens finansforvaltning og konsekvensene for budsjettene i årene fremover. Vi tar det punktvis:

  • Vi vil få en lavere avkastning enn budsjettert i 2008.
  • Bufferfondet blir da brukt i sin helhet.
  • Hvis realverdien på fondet ikke skal falle, må det tilføres kapital lik prisstigning, dette finnes det trolig ikke midler til, selv uten verditap i porteføljen så taper altså fondet verdi.
  • Det er trolig at 2008 gjøres opp med underskudd.
  • Kommunene er pålagt å lage budsjetter der underskudd dekkes inn over 2 år, budsjett 2009 blir meget stramt.
  • Med mindre ordførerens budsjettforslag endres, vil vi også få et avkastningstap i 2009.
  • Da har vi ikke bufferfond, og tapet må tas direkte over drift.
  • Dermed går også 2009-regnskapet i underskudd.
  • I 2010 skal altså ennå mer hentes inn igjen.
  • I heldigste fall vil vi først i 2011 få inntekter fra finansforvaltningen.
  • Disse inntektene må brukes til å dekke opp tidligere års underskudd, til å gjenopprette realverdien i fondet og til å bygge opp nytt bufferfond, det tar som sagt 2 år.
  • Finansforvaltningen vil da ikke gi tilskudd til drift før i 2013.

Premissene for de ovennevnte strekpunktene er at hvis finanskrisa fortsetter i 2 år, vil ikke kommunen ha inntekter fra finansforvaltning som kan brukes til drift, før om 5 år. Dersom man ikke bare får et inntektstap, men et tap på verdien i porteføljen (for eksempel ved at et av de hedgefondene man har satt penger i, går konkurs), blir underskuddene ennå større. Om den økonomiske krisa fortsetter ennå lenger enn 2 år, så har vi en virkelig trussel mot kommunens finansforvaltning. Kanskje er det da lurere å komme seg ut av dette spillet nå ved å realisere et eventuelt tap, og få satt pengene i banken? Så vidt jeg skjønner er det noen få kommuner som har gjort det, nettopp fordi de har fryktet krisas dyptgående karakter. Ringerike er et eksempel på en kommune som har trukket seg tilbake.

Fortsatt politisk kamp

Det skal bli spennende å se hva Finansstrategiutvalget i Gjøvik kommune kommer fram til. Uansett er det nok duket for politisk kamp om finansforvaltningens framtid. Høyre er aktive forsvarere av nåværende praksis. Populistene i FrP sitter muse stille, og har ingen mening hverken offisielt eller uoffisielt (hittil). Mellompartiene synes alt er trist og leit og vanskelig. SV ser nå hvor det går, og begynner å snakke som Rødt. Toneangivende blåruss i AP driver og forleser seg på historiske grafer som viser at aksjemarkedet alltid har reist seg etter kriser. «Ha is i magen,» er omkvedet. De ser ut til å akseptere at folk i Gjøvik må tåle kutt i skole og eldreomsorg, idrett og kultur i påvente av nye aksjegevinster heller enn å være med på et prinsippielt oppgjør med at en kommune deltar i kasinoøkonomien på børsen. Den proletære delen av AP vil avvikle og bruke pengene på skole, men den proletære delen er ikke kjent for å vinne fram i Gjøvik Arbeiderparti. Men det skal Rødt hjelpe dem med denne gangen også.