Feil medisin (omtale)

Av Maren Rismyhr

2013-03

Are Saastad:
Feil medisin – Historien om Norges største sykehusskandale
Kagge forlag, 2013

Med boka Feil medisin ønsker Are Saastad å bidra til endring av norsk sjukehuspolitikk. Han ønsker debatt og opprør. Vi er etter hvert ganske mange som ønsker det, men makta – med Jens Stoltenberg i spissen – har foreløpig stått i mot. Feil medisin gir oss ny ammunisjon. Den er veldokumentert, og gir argumenter og inspirasjon til videre helseopprør. Her avkles partier, helse- og fagforeningspamper som har svikta. Du vil finne nyttig kunnskap til bruk i høstens valgkamp, men boka gir også innsikt i hvordan makta går fram for å få viljen sin gjennom. La det være sagt med en gang: Dette er ei spennende bok. Sjøl klarte jeg ikke til å legge den fra meg. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid leser noter like nøye, men denne gangen slo jeg med stor interesse opp hver eneste en på de 30 tettskrevne notesidene for å få med alle detaljer og ytterligere dokumentasjon.

Feil medisin er historien om den såkalte hovedstadsprosessen, sammenslåinga av Helse Sør og Øst til Helse Sør-Øst, men først og fremst fusjonen av de tre store oslosjukehusa – Norges største sjukehusskandale, som undertittelen sier. Hele tida med helseforetaksloven av 200l som bakteppe. I denne prosessen vedtok styret i Oslo universitetssykehus (OUS) 17. februar 2010 å legge ned Aker sykehus, og pasientgrunnlaget på 160 000 blei overført til Ahus fra 2011. Saastad har opplevd denne skandalen fra innsida. Med sin helsefaglige bakgrunn som hjelpepleier ved Gaustad sjukehus og som leder av Gaustadklubben og seinere Fagforbundets ved Aker sjukehus har han fulgt det hele på nært hold. Han har stått i front i sjukehuskampen. Saastad blei etter hvert en for brysom tillitsvalgt som sjukehusledelsen ville kvitte seg med. Han blei overraskende «virksomhetsoverført » til en halv stilling ved Ahus, en stilling som viste seg å ikke være ledig.

Den store sjukehusreformen er kjent som en del av sosialdemokratiets «modernisering av offentlig sektor». Etter rekordkort saksbehandlingstid fikk Jens Stoltenbergs første regjering med støtte fra Frp og Høyre helseforetaksloven gjennom i Stortinget i juni 2001. Sjukehusa blei helseforetak drevet etter markedsliberalistiske prinsipper med stykkpris og bunnlinjetenkning. Som mange vil huske, skjedde dette ikke uten motstand. Mange vil huske at Mats Gilbert, RV-representanten fra Troms, var en av ti leger som la fram ei motmelding til Aps forslag. Saastad minner om at helseminister Tønne blei møtt av demonstrerende fagforeninger da lovforslaget blei overlevert Stortinget. «Selskaper er for børsen. Sjukehus er for folk,» ropte de. Kommuneforbundets Gunhild Johansen er blant demonstrantene, noe Ap tar ille opp, og deres stortingsrepresentant Marit Nybakk, som den gangen også leda Oslo Samorg, kom med følgende advarsel i Aftenposten:

Jeg har aldri sett at fagbevegelsen så grunnleggende har forsøkt å undergrave Arbeiderpartiet og torpedere en av Aps viktige saker. Kommuneforbundet bør avklare sin rolle istedenfor stilltiende å slutte seg til RV.

Saastad minner om at også Gerd Kristiansen, deltok på denne demonstrasjonen, den gangen bak Hjelpleierforbundets fane. Idag har hun et annet standpunkt, før hun blei LO-leder, freda hun helseforetaksloven. Boka er full av slike viktige påminninger. Saastad viser blant annet hvordan Fagforbundets Jan Davidsen og Mari Sanden har svikta sjukehuskampen ved å være sentrale støttespillere for Ap. Da Klassekampen bad om en kommentar til denne kritikken, var svaret: «Vi har ingen kommentar til Are Saastad sin bok». Men Saastad har gjort grundig arbeid, og ennå har ingen påvist noen feil i dokumentasjon.

Boka følger kampen om sjukehusa fra 2001 og fram til i dag. Vi får innblikk i maktkamper bak lukka dører, politikere som sier en ting og stemmer for noe annet, helseministre, foretaksdirektører og styreledere som kommer og går. Helt sentrale er de to mektige helsepampene Bente Mikkelsen og Siri Hatlen. Som mektig direktør for OUS skulle Hatlen gjennomføre fusjonen. For å få nok penger skulle hun legge ned og selge Aker sykehus. Det fikk hun ikke til. I 2011 manglet OUS 17 mrd. for å fullføre fusjonen, men det kom ingen lovnad om penger fra Helse Sør-Øst. Da tok hun sin Prada-veske og gikk. «Hatlen forlater fusjonsprosessen hun selv har hatt så stor tro på, på et tidspunkt da hun vet at prosjektet ikke lenger lar seg redde,» skriver Saastad, og minner samtidig om at det var Hatlen som i sin tid hadde sørga for at Bente Mikkelsen fikk den viktige direktørjobben i Helse Sør-Øst, og mer enn antyder at dette må oppfattes som et svik. Etter mye kritikk og etter å ha innrømmet at fusjonsprosessen burde ha vært planlagt og gjennomført bedre, forlater også Bente Mikkelsen sin direktørstol i Helse Sør-Øst.

Den store sjukehusfusjonen i osloregionen har ikke gått som planlagt. Det som i styremøtene kunne se enkelt og lovende ut på fargerike powerpoint-presentasjoner, holdt ikke mål i virkeligheten. Det er blitt klart for alle at Ahus ikke var klar til å ta i mot sitt nye pasientgrunnlag på 160 000 i 2011, sjøl om direktøren der påstod det motsatte. Sjukehuset var bygd for 340 000, men dekker nå en befolkning som er 140 000 større. Media har ikke mangla skandalehistorier derfra. Mangelen på sengeplasser på Ahus har sammen med befolkningsutviklinga i Oslo-området gjort det umulig å legge ned Aker sykehus, sjøl om fagmiljøer er brutt opp og det meste av akuttfunksjonene er borte.

Denne våren starta helsepersonell Helsetjenesteaksjonen. De vil ha faget og pasientene i fokus igjen, ikke pengene. Aksjonen vokser. Aker sykehus venner arbeider fortsatt for at Aker sykehus igjen skal bli lokalsjukehus. Folkebevegelsen for lokalsykehusene2 samles i august. Når det gjelder helse og sjukehus rører det på seg over hele landet. Det er en utbredt folkelig oppfatning at sjukehus ikke skal være butikk.

Her er det mange som vil ha stor nytte og glede av å lese Feil medisin. Boka anbefales på det varmeste!

På Facebooksida «Feil medisin» er det samla mye stoff om boka. Forlaget Rødt! selger boka i sin nettbutikk.

Maren Rismyhr