En ung sørsamisk pioner

Av Astri Dankertsen

Nr 3 2017

For å gi et innblikk i utfordringene som den sørsamiske befolkningen har i dag, har Astri Dankertsen intervjuet sørsamiske Ina Sofie Jåma. Hun er 29 år, er nyutdannet lærer, vokst opp i en reindriftsfamilie, og har et nært forhold til samisk språk og kultur.

Astri Dankertsen
Samisk representant i Rødts landsstyre.

For å gi et innblikk i utfordringene som den sørsamiske befolkningen har i dag, har Astri Dankertsen intervjuet sørsamiske Ina Sofie Jåma. Hun er 29 år, er nyutdannet lærer, vokst opp i en reindriftsfamilie, og har et nært forhold til samisk språk og kultur.

Hun er egentlig fra Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag, men vokste opp delvis i Kolvereid i Nærøy kommune i Ytre Namdal. I voksen alder har hun bodd og studert i Trondheim. Nå er hun på flyttefot til Røros, hvor hun skal ta 60 studiepoeng i sørsamisk språk, som er et desentralisert studietilbud ved Samisk høgskole.

– Har du lært sørsamisk fra du er liten, eller er det noe du har lært i voksen alder?

– Jeg vokste opp på en plass der vår familie var den eneste samiske familien da. Min oppvekst bar jo preg av dette i form av at vi ikke fikk så mye, vi fikk jo ikke tilbud på skolen om samisk før jeg gikk på ungdomsskolen, da fikk jeg fjernundervisning. Og hjemme så drev jo han pappa og hadde litt samisk med meg da. Men på grunn av at vi var den eneste samiske familie der, og at folk var veldig uvitende og fortsatt er veldig uvitende om det, så var det jo mye mobbing og sånn. Så det var liksom ikke så om å gjøre å fremme denne her samiske identiteten. Det samiske språket datt dessverre en del bort. Men nå i voksen alder så jobbes det for å ta det tilbake. Og min familie, eller far, han har jo alltid drevet med rein, så vi vokste opp i en reindriftsfamilie.

– Hvordan opplevde du det å vokse opp i en reindriftsfamilie? Det å være den eneste familien i nærområdet? Det er jo det som oppfattes som eksotisk i samisk kultur sammenlignet med vanlig norsk familie.

– Jeg opplevde jo at folk syntes det var veldig spennende da, særlig for dem som ikke visste så mye om det, men det var jo også mye fordommer hos dem som ikke visste så mye om det. Og i skolen var det jo ikke akkurat sånn at læreren og skolen fremmet den samiske kulturen så mye, for å si det sånn, og det var jo ikke sånn at vi lærte så mye om det. Så det savner jeg veldig i skolen at det blir fokusert på det, sånn at det blir mindre fordommer og rasisme. Min erfaring er jo at mye av det negative er på grunn av uvitenhet, men for det meste er jo folk nysgjerrige.

– Hvilken betydning har reindrift for den sørsamiske kulturen og for deg spesielt?

– Jo, for min del så var det å vokse opp med det veldig fint selvfølgelig, og noe man satte pris på og ser nytteverdien og viktigheten av. Absolutt. Så jeg ville aldri vært det foruten, de erfaringene og det livet da. Absolutt ikke. Men som voksen selv, vil jeg ikke ta over noe reindrift eller noe sånt. Det er ikke jeg som kommer til å ta over det, for det er ikke. Jeg ser jo at for den som skal drive med det, så må det jo være en hobby også. Det er jo ikke bare en jobb, det er jo en hobby og en livsstil, og for meg så er det nok bare det her å kunne være med på det. Men jeg ser jo viktigheten av det og dem som vil drive med det. Det er jo noe man må ta vare på og sånne ting. Den ser jeg.

Her tok Ina Sofie kontakt med meg i etterkant av intervjuet for å legge til en presisering:

Jeg sa vel noe slikt som at det for min del kun har vært «hobby», og derfor ikke noe jeg har ønsket å jobbe fulltid med som voksen. Men det er litt feil, og jeg ønsker derfor å omformulere det litt, for jeg ønsket faktisk å jobbe med reindrift da jeg var yngre. Men som ung ble jeg frarådet det, nettopp på grunn av alle utfordringene og kampene man som reindriftsutøver i sørsamisk område møter, og at jeg i tillegg nok ville følt meg veldig alene når det har «stormer som verst». Det er dumt at noen blir frarådet å gjøre noe de har lyst til å gjøre, spesielt på bakgrunn av at det nok vil gi flere utfordringer enn glede. Hvem ønsker vel det?

– Er det mange som er sånn som deg som ikke ønsker å overta driften, eller er det mange unge som ser en fremtid i det, også i fremtiden?

– Det er veldig mange som ser en fremtid i reindriften og har lyst til å overta reindrifta og sånn, men det var bare en sånn personlig del for egen del. Jeg personlig har ikke lyst til det da. Så det er bare det. Men det er mange som har lyst til det.

– Det har jo vært mye fokus i media på konflikter med vindkraftverk, hyttebygging, veibygging og lignende. Hvordan er det i det området der du kommer fra?

– Det er jo en del utfordringer der også, men som sagt har jeg ikke satt meg altfor mye inn i det på grunn av at jeg selv ikke er den som holder på så mye med det nå da. Men jeg hører jo folk snakke, og jeg vet jo opp gjennom oppveksten at det har jo stadig vært debatter om det. Om inngrep i naturen og sånne ting. Det er mye utfordringer.

– Hvordan tror du det preger unge på din alder, og særlig i sørsamisk område som er så lite og spredt?

– Jeg tror det preger dem slik at de kan føle seg litt alene. Det er store kamper som unge mennesker må ta. Unge og kanskje uerfarne mennesker som ikke vet så mye om hvordan de skal håndtere det, og de står jo kanskje litt mer alene. Det er vel alltid noen som ikke ser en fremtid i reindrifta nettopp på grunn av de utfordringene de blir møtt med av og de her inngrepene som skjer i naturen.

– Tror du det er vanskeligere i dag enn før i tiden? Det er jo mange samiske kamper som er vunnet, men samtidig er det jo hele tiden nye utfordringer og andre typer trusler enn før.

– Jeg vet ikke helt. Det er et vanskelig spørsmål som jeg nesten ikke vet om jeg tør å uttale meg om. Jeg tror nok det var mye vanskeligere før enn det er nå. Nå har vi jo mye mer ressurser, verktøy og hjelpemidler. Men i dag kan det være vanskeligere på andre ting enn det var før.

– Hva vil du si er det viktigste for deg når det gjelder å bevare sørsamisk språk og kultur? Hva er viktig for deg å gjøre, og hva vil du videreføre til din familie og eventuelle etterkommere?

– Jeg kjenner at det for meg, som nyutdannet lærer, er det viktig å fremme samisk språk og kultur i skolen, få mer fokus på det. Å rettlede elever, skoler og lærere når det gjelder samisk språk og kultur, og ikke minst hvordan den samiske historien faktisk har vært. På lærerstudiet hadde vi et tema som handlet om minoriteter. Jeg gledet meg så til det temaet, for jeg var helt sikker på at vi skulle lære om samer som Norges urfolk, men det vi snakket om, var jo bare innvandrere og andre typer minoriteter. Vi hadde ikke noe om samer på lærerstudiet. Så jeg kjenner jo veldig på det. For meg er det viktig å få inn noe om samer allerede på lærerstudiet. Det står jo i styringsdokumenter om skolen at elevene skal lære om samisk språk og kultur, men det blir jo ikke gjort siden mange av lærerne ikke har kompetanse på det. Så for meg er det viktig å få det litt inn i skolen. Og selvfølgelig det å videreføre tradisjoner som jeg selv har lært. Nå holder jeg på med å skulle ta tilbake språket, og jeg har lyst til å bli såpass god i det samiske at jeg skal kunne undervise i det, for det er mangel på læreren med samisk språkkompetanse, spesielt sørsamisk. Jeg vokste opp i et samfunn der folk var uvitende, og vi lærte ingenting på skolen. Selv når jeg er i Finnmark (hun har nordsamisk kjæreste), sier selv nordsamene at de så vidt vet noe om sørsamene.

– Det sørsamiske samfunnet blir på en måte en dobbel minoritet?

– Ja, det blir jo en minoritet i minoriteten. Så jeg kjenner at det her er noe jeg brenner litt for. Å få det litt frem, få litt mer kunnskap om det, og få det ut til folk rett og slett.

– Hvis du skulle vært statsminister for en dag, hva ville du gjort for sørsamisk kultur?

– Jeg aner ikke. Det var et stort og vanskelig spørsmål. Jeg er jo ikke så veldig politisk av meg, så jeg ser nok ikke det politiske eller det store bildet som kanskje mange gjør. Jeg ville kanskje jobbet for å få den samiske historien, språket og kulturen inn i skolen. Man må begynne enda lenger bak da, man må jo begynne på universitetene og høyere hold sånn at man får det inn i hodene til nyutdannede lærere som kan ta det videre i skolen.

– Når det er kunnskapsmangel i alle ledd fra stortingspolitikere til universitetslærere til lærere og elever og foreldre, så er det jo ikke rart at usynliggjøringen fortsetter, når de som skal utdanne neste generasjon, ikke vet så mye om samisk kultur.

– Ja, ikke sant, så det er nok det jeg ville gjort noe med om jeg var statsminister.

– Er det noe du spesielt gjør som er en viktig tradisjon for deg eller noe som får deg til å føle deg hjemme, for eksempel i sommerferien?

– Ja, jeg har jo brukt å være med på merking av kalver så å si hvert år. Men ikke bare det, også samiske festivaler. For meg er det viktig å reise på festivaler for å møte andre samer og danne et nettverk og få bruke det språket man kan. Og generelt dra til fjells og være i kontakt med naturen og sånne ting da. Jeg er jo så heldig at jeg har et stort samisk nettverk bygget opp. Jeg hadde jo ikke det som barn, men jeg har bygget meg det opp fra jeg gikk ut av ungdomsskolen og til i dag. For meg er det veldig viktig å holde kontakt med dem og møte dem. Da er det jo sånne knutepunkter som Riddu Riđđu (urfolksfestival i Kåfjord kommune i Troms) og Márkomeannu (samisk festival på grensen mellom Evenes kommune i Nordland og Skånland kommune i Troms) og festivaler som samler samiske ungdommer og eldre også. Sånn at man kan være i lag og ha det bra.

– Det er vel kanskje ekstra viktig i sørsamisk område? Folk bor jo spredt, og det er mange steder hvor det kanskje bare er en familie i en kommune, og hvor det å møtes blir en viktig måte å holde koken oppe og lære av hverandre?

– Ikke sant. Og nå hørte jeg jo at jeg bare sa Márkomeannu og Riddu Riđđu som er i nordsamisk område. Vi pleier jo å dra til Funesdalen og Ankarede (tradisjonelt samisk samlingssted i Straejmien tjielhten/Strömsund kommune i Jämtlands län i Sverige) som er i sørsamisk område. Det er viktig å få med seg at det er mange knutepunkter i sørsamisk område også. På sommeren og høsten og egentlig året rundt.

Faktaboks

Det som tradisjonelt har vært kjent som Sameland (nordsamisk Sápmi, lulesamisk Sábme, sørsamisk Saepmie), strekker seg fra Hedmark i sør til Kola-halvøya i øst. Den samiske befolkningen har status som urfolk i Norge (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014). Fra gammelt av fantes det mange samiske språk og dialekter. I dag snakkes det kun sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk i Norge. De tradisjonelle sørsamiske bo- og reindriftsområdene strekker seg i dag fra Ranelva i Rana kommune i Nordland til Elgå ved Femunden i Hedmark på norsk side, og Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna på svensk side. Det sørsamiske språket, åarjelh-saemien gïele, snakkes av om lag 600 personer i Norge og Sverige (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014:2), og det anslås at det finnes om lag 2000 sørsamer i Norge og Sverige (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1984).


Litteratur

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet (1984): NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling. Regjeringen.no Tilgjengelig online (fra URL): https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/nou-198418-om-samenes-rettsstilling/id622185/

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014:1): «Hvem er urfolk?» på Regjeringen.no Se: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014:2): «Fakta om samiske språk» på Regjeringen.no Se: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/