Arkiv for 2007
2007-01
2007-02
2007-02A
2007-03
2007-03A
2007-04
Fra folkekrig til Fred?
2007-04
Nepal står i dag midt i en prosess som ingen helt vet hvor vil ende. Kanskje har man grunnlovsvalget i sikte når dette trykkes. Kanskje har kongen klart å manøvrere seg til begivenhetenes sentrum igjen. For å forstå hva som foregår nå, er det nødvendig å ha et vist overblikk over hva som har skjedd før. Derfor vil jeg gi et kort overblikk over borgerkrigen i Nepal, før jeg går over til det store spørsmålet: Hvorfor ble maoistene med i fredsprosessen?
Økokommunistisk manifest – Framtida begynner nå!
2007-04
Platon skapte sin visjon om et klasseløst idealsamfunn for 2.400 år siden. Thomas More skrev om sitt kommunistiske Utopia i 1516. I sin ungdomsskrifter skrev Marx om et samfunn der han kunne være gjeter om morgenen og kritiker etter middag, uten noen sinne å bli verken gjeter eller kritiker. I Kvinne ved tidens rand skaper Marge Piercy et økokommunistisk framtidssamfunn bygd på en kombinasjon av moderne teknologi og naturkunnskapen til indianerne i New Mexico. I The Voyage from Yesteryear lar James P Hogan sine framtidsmennesker skape et samfunn uten lønnsarbeid, uten stat, uten kjernefamilie og uten overklasse, på grunnlag av avansert innsikt i økologi og teknologi. Ursula K. LeGuin viser oss en visjon av et klasseløst knapphetssamfunn i økologisk balanse i boka The Dispossessed. Utopiene har vært mange, men løsningene har vært få. I dagens verden er det en avgrunn mellom utopiene og virkeligheten for det store flertallet av jordas innbyggere. Hvordan slå bru over denne avgrunnen? Hvis det ikke skapes ei slik bru, blir resultatet lett håpløshet og avmakt.
Derfor må vi innse at framtida begynner nå.
Jakten (novelle)
2007-04
En mørk kjølig maikveld for ca 4 år siden, sto jeg engstelig og fortumlet utenfor Sola lufthavn, etter å ha blitt beordret fra Tustna til Sandnes i anledning min søster Karins bursdag! Å nekte og reise var et ikketema (de som kjenner Karin vet…)
Nyliberalismen og sysselsetting – klassesamarbeidets nederlag i EU (Økonomi)
2007-04
I mellom- og etterkrigstiden utviklet det seg et omfattende klassesamarbeid på en kapitalistisk basis. Dette er i dag i ferd med fullstendig å forsvinne i EU, ikke minst takket være EUs sysselsettingspolitikk.
Nyliberalismen og byen – eksemplet New York (Økonomi)
2007-04
David Harvey heldt førelesing på universitetet i Windsor 25. september 2006; om byar som sosial, politisk og økonomisk organisasjon. Eksemplet er New York, som ekspanderte tidleg på syttitallet, lånte over evne – og gjekk konkurs i 1975, og vart sett under direkte administrasjon av finanskapitalen. Søpla flaut i gatene, og administrasjonsrådet laga logoen I love New York. Grunnplanet svarte med logoen Fear City, og atvåra turistar om at fly til New York fall ned, og at dei vart robba på gata. Så skjedde det ting. Den oppblåste økonomien på tidleg syttitall i New York er slåande lik økonomien til USA i dag.
Russland, tilbake til gammal stordom? (Økonomi)
2007-04
Å vere ein stat inneber at offentlege styresmakter har monopol på minst tri område: valdsbruk, skatteinnkreving, og å lage pengar. Alle tri monopol vart underminerte i Russland på 1990-tallet, i ein slik grad at sjølve eksistensen til staten stod i fare.
Konturar av Putin-æraen (Økonomi)
2007-04
Eit svar til Vladimir Popov
Popov vel det mindre ondet, sentralisering og potensielt autoritære regimet, framfor å velja det uunngåelege kaoset og oppløysinga som han meiner vil fylgja einkvar annan kurs. Stabilitet er hovudbekymringa, demokrati kan venta til meir føretrekne omstende utviklar seg. Spørsmålet er: Stabilitet for kven?
Hva veit vi om den norske skolen? (Debatt)
2007-04
I forrige nummer av Rødt! satte Jan O. Jacobsen søkelys på skolen med artikkelen «Hva må gjøres med den norske skolen?». Det er åpenbart et omfattende spørsmål, som Jacobsen sjøl var tydelig på at han ikke prøvde å besvare i sin helhet, og det kommer nok ikke vi til å gjøre med denne artikkelen heller. Vi vil imidlertid ta tak i et av Jacobsens sluttpoeng: At analyse er viktig. Skolen er en viktig samfunnsinstitusjon, og utviklinga i skolen skjer ikke isolert fra resten av samfunnet, verken politisk eller økonomisk. Vi kommer ikke til å ta utgangspunkt i de internasjonale testresultatene, men i utviklinga vi har sett i skolen de siste 10–20 åra.
Er massene de virkelige heltene? Og går historia på skinner? (Debatt)
2007-04
Jeg er blitt bedt om å ta del i debatten om digital dugnad. Jeg har lest to innlegg, og de er ikke enige. Det er ikke jeg heller.
Sosialisme bare i prinsippet? (Debatt)
2007-04
Diskusjonen har gått høyt om årsaken til SV sitt dårlige valgresultat: For dårlig skole- og miljøpolitikk er fremhevet som viktigste årsaker. En bedre teori er at SV har greid å dra Arbeiderpartiet til venstre og da kan venstresosialdemokrater like gjerne stemme Arbeiderpartiet. Men hvorfor gikk i liten grad misfornøyde SV-ere til Rødt?
Om kommunistisk dugnad (Debatt)
2007-04
Mass Soldal Lund skrev en artikkel til Rødt! 3/07 som heter «Om dugnad, fri/open programvare og kapitalisme». Den er stila som et angrep på artikkelen «Fremtiden er fantastisk» av Ida Sofie Søland Jackson og Wilhelm Joys Andersen (Rødt! 1/07).
Prosessen (bokomtale)
2007-04 Bokomtaler
Prosessen er en personlig beretning om den tøffeste politiske heksejakt i vårt land.
Om å overkomme sionismen (bokomtale)
2007-04
Etter Oslo-prosessens sammenbrudd og de stadig dårligere utsiktene til en tostatsløsning i Israel/Palestina-området, har det kommet flere bøker som tar for seg hvorfor en enstatsløsning ikke bare er å foretrekke i dagens situasjon, men faktisk også er den beste løsningen på denne konflikten.
Trondheimsmodellen (bokomtale)
2007-04 Bokomtaler
Selv om denne boka ikke er noen dyptpløyende analyse, men heller en motivasjonsfortelling for den svenske venstresida, så er den interessant på flere måter.
Forord (til Å VÆRE eller å GJØRE)
2007-04
Vinteren 2007 deltok Tron Øgrim mye på partiet Rødt sin debattliste. Han skrev om to ting: partiteori anvendt på norsk venstresides virkelighet og om Mao og maoismen. Dette hadde han skrevet en hel bok om 25 år tidligere, Den vestlige maoismens sammenbrudd og krisa i AKP(m-l).
Akkurat som da han skrev boka, gikk det fort i svingene vinteren 2007, da innleggene flommet inn på Rødt sin debattliste. Teksten som vi her presenterer, er litt redigert, men i Trons ånd og i forståelse med familien.
Å VÆRE eller å GJØRE!
2007-04
Dette er en ytterligere redigert tekst i forhold til den som sto i den trykte utgava av bladet.
Tron Øgrim om røde partier, Mao og maoismen
- 15. mars 2007: Om det røde partiet
- 16. mars 2007: Snakk åpent med hverandre på kryss og tvers!
- 21. mars 2007: Hva er det å være kommunist?
- Om hemmelig organisering
- Om «6 punkter om partiet» fra 1967
- 28. mars 2007: Ei sak til om politisk strategi
- 24. mars 2007: Om Mao og maoisme
- 27. mars 2007: Store linjer
Minnetale i Tron Øgrims bisettelse
2007-04
For ganske mange år siden leste jeg en artikkel der Tron skrev noe som var viktig for meg. Jeg klarer ikke å sitere den riktig, men innholdet var omtrent som dette: Det er mye som er usikkert her i verden, men det er i hvert fall noe som er helt sikkert i ethvert menneskes liv. Det er at vi skal dø. Og så kan vi velge: Om vi vil bruke dette livet til å krype rundt i redsel for å gjøre noe som kan vekke reaksjoner, eller om vi vil bruke livet til å kjempe for det vi mener er viktig – om det så skulle bety at livet kanskje blir kortere.
Pensjonsreformen – reformen for dem med god helse og god økonomi (nettbonus)
2007-04
Folketrygda har vært et klassekompromiss, de med god økonomi har fått mest, men utjamninga har vært så stor at forskjellene mellom pensjonister er langt lavere enn i yrkeslivet. Spesielt har folketrygda vært fantastisk for å hindre fattigdom for dem som har måttet forlate arbeidslivet på grunn av dårlig helse eller at de ikke hadde mer å gi. Mange land har bedre pensjonsytelser enn Norge, men ingen har en bedre minstepensjon, ingen har en bedre uføretrygd og ingen har en bedre førtidspensjon enn vår avtalefestet pensjon. Det er juvelene i den kronen som Folketrygda med rette kan kalles.