I hederns skugga (bokomtale)

Av Birger Thurn-Paulsen

Nr 1 2010

Dilek Baladiz:
I hederns skugga. De unga männens perspektiv
Gothia Förlag,
Stockholm, 2009

Dette er en interessant og tankevekkende liten bok. Den består i alt vesentlig av intervjuer med unge menn som har sine røtter i samfunn med hedersnormer, eller æresbegreper. De er mellom 15 og 23 år, og kommer fra land som Finland, Iran, Bosnia, Uganda, Irak, Tyrkia og Afghanistan. Forfatteren, Dilek Baladiz har sine røtter i Tyrkia. Hun er sosionom, og fikk idéen til boka gjennom et samarbeide med skoler om spørsmål som æresrelatert undertrykkelse, makt, likestilling, kjønnsroller og rasisme. Til bakgrunnen hører også de mye omtalte æresdrapene på unge kvinner, som skjedde i Sverige for en del år tilbake. Etter intervjuene følger hennes oppsummerende tanker og kommentarer.

 

Boka gir et klart inntrykk av at disse unge mennene lever under trykk, på et vis under dobbelt trykk. Presset fra familien og gruppen er sterkt, for å opprettholde tradisjoner og æresbegreper, samtidig som de kan kollidere med det svenske samfunnets normer, uten dermed å ha sagt at det ikke finnes paralleller i det svenske samfunnet når det gjelder kontrollen av, og synet på kvinner. Presset går gjennom flere ledd. Liberale foreldre er i sin tur redd for ryktet, for mulig fordømmelse fra gruppen, de andre fra samme kultur. De eldste guttene kan vel sies å være mest reflektert i synet på kvinner, og tar klarere avstand fra vold mot kvinner, og fysisk avstraffelse av søstre, men hos alle går det igjen en sterk trang til beskyttelse og kontroll av søstre. Synet på jenters seksualitet varierer en del. Horestemplet kan sitte løst, hun skal helst være «ren» før ekteskapet. Men en av de eldste sier, på den andre siden, at han synes jenter selv skal kunne bestemme hvem, og hvor mange de har sex med. Og mange mener at jentene selv skal kunne bestemme hvem de vil gifte seg med.

 

En spesiell historie bør nevnes, en 18-åring som er homoseksuell. Det aksepteres absolutt ikke, og han må leve et hemmelig liv, livredd for at familien skal få vite noe. Straffen vil høyst sannsynlig være at han blir frosset ut og utestengt fra familien. Det er svært vanskelig for ham å snakke om det i intervjuet.

 

Nå skal det også nevnes at skam og ære slett ikke bare knytter seg til forholdet mellom menn og kvinner, og hva kvinnene blir utsatt for. Det betyr å bringe skam over familien å gjøre noe kriminelt, eller på en eller annen måte å ha oppført seg dårlig, eller respektløst. Selv om de framhever det sterke presset fra familien, skinner kjærligheten til den, og respekten, klart gjennom. En annen side er at konflikter skal løses innen familien, en blanding av tradisjon og uttrykt mistillit til politi, sosialkontorer og annen øvrighet. De mener rett og slett at problemene deres bare ville bli verre om de søkte hjelp utenfra, eller ovenfra. Den skepsisen kan nok i noen grad også handle om at de fleste av dem også har blitt utsatt for forskjellige grader av rasisme.

 

I sluttkommentarene berører hun en del temaer, blant annet familie- og gruppenormene, kjønn og likestilling, tvangsekteskap og arrangerte ekteskap, vold, mistilliten til politi og myndigheter. Et sentralt poeng som det er vel verdt å ta med seg, dreier seg om å unngå stigmatisering og fordømmelse på grunnlag av etnisk tilhørighet, religion, eller kjønn. Forfatteren viser at det er forskjeller de unge mennene i mellom. Hun påpeker motsetninger i deres uttalelser, forskjeller blant de som kan bekjenne seg til samme religion, forskjeller innenfor samme land og etniske bakgrunn, og forskjeller mellom by og land. Hun spør, i utgangspunktet, med tanke på at de unge mennene er morgendagens ektemenn og fedre, om de er undertrykkere eller ofre. Ja, hun formidler at de er begge deler. Boken er et slags forskningsprosjekt, men ikke minst et bidrag til diskusjon, først og fremst myntet på arbeid med ungdom, i skolen og andre steder. Hun har, for eksempel laget spørsmål og arbeidsoppgaver. Hennes tanke er at samtaler og diskusjon, åpenhet, er avgjørende for å kunne fremme økt forståelse og likestilling.

Birger Thurn-Paulsen