Djevelens venteliste (bokomtale)
Av Birger Thurn-Paulsen
Bak et stilig og sterkt bokomslag, skjuler det seg en debutroman av Audun Orstad. Han er født i 1949, og debuterer altså i godt voksen alder. Han har et langt og variert arbeidsliv, og et aktivt politisk liv, bak seg.
Audun Orstad: Djevelens venteliste
Forlaget Norske Bøker, 2007
Djevelen venter på Walter Hoffmann i 1938. Han er en ung mann fra Oslo, som akkurat er ferdig med middelskolen, som det het, og gleder seg til sommerferie, late dager, og drømmer om framtida. Gleden varer ikke lenge. Faren er tysk, og samme sommer tar faren ham med til Tyskland, angivelig for å treffe besteforeldrene. Det viser seg å være en avledningsmanøver. Ganske snart drar far og sønn på en dagsreise, til noe faren kaller en skole, som han vil at sønnen skal gå på en stund, før de drar hjem igjen, for å lære tysk språk, historie og kultur. Bare blank løgn. Faren har, på forhånd, sørget for at gutten er blitt tysk statsborger og en del andre formaliteter. Han er ventet når de kommer fram. Faren får sønnen tvangsrekruttert til en SS treningsleir, og forsvinner.
Walter gjennomgår et par års helvete og trening. Han blir aldri offer for nazistenes massive propaganda, tenker på muligheter for å komme unna, men blir, motstrebende, etter hvert en skarpladd soldat. Vi kan si at han velger det som en overlevelsesstrategi. Et kort oppdrag i Polen blir avløst av innmarsj i Belgia og Frankrike. Her klarer han endelig å komme seg unna, til England. Ferden går videre, men han blir igjen fanget inn av det han prøver å slippe unna nazister, krig og faenskap. Tittelen, Djevelens venteliste, er utrykk for det, at han ikke kommer unna. Det hele ender på ganske overraskende vis.
Forfatteren har sagt at det begynte mest som et pedagogisk prosjekt, særlig rettet mot ungdom, som motgift mot tiltakende historieløshet. Så utviklet det seg til en roman, uten at det er en ungdomsroman. Omfattende og grundig arbeid ligger bak. Den er svært virkelighetsnær og detaljert i beskrivelsene av hendelser, nazistenes metoder og scener fra verdenskrigens forskjellige arenaer. Et viktig aspekt er også forholdet til tro, til Gud. Om djevelen er nevnt i tittelen, får ikke troen på Gud særlig støtte i dette helvetet. Den er lettlest, som det heter. Det vil si at språket flyter lett og godt.
Som roman savner jeg nok litt kjøtt og blod på menneskene. For eksempel, forsvinner i grunnen faren. Et så gjennomført svik, planlagt og forberedt og pakket inn i løgn som faren står for overfor sønnen og familien, er et tema som jeg synes blir borte, på det menneskelige planet.
Alt i alt fungerer kanskje boka best, nettopp som motgift til historieløshet, og kanskje best i forhold til ungdom.