Terrorisme i Danmark (bokomtale)

Av Anna W. Blix

2007-03 Bokomtaler

 

Knudsen har skrevet en spennende kriminalroman, som du ikke klarer å legge fra deg.
 

Peter Øving Knudsen:
Blekingegadebanden 1 – den danske celle
Gyldendal (2007)


Ikke siden Da Vinci-koden har jeg lest en bok så raskt som Blekingegadebanden 1 – den danske celle. Det er for øvrig den eneste sammenligningen som kan dras mellom de to bøkene. Blekingegadebanden 1 er en bok som belyser en liten dansk gruppes politiske arbeid fra slutten av 1960-tallet til de blir arrestert i 1989.

I 1963 blir Gotfred Appel ekskludert fra Danmarks Kommunistiske Parti, DKP. Bakgrunnen er at han publiserer kinesisk kritikk av Sovjet i det Sovjet-tilhengende partiets tidsskrift. Appel er maoist, og har innen ekskluderingen allerede startet en maoistisk arbeidsgruppe. Den får navnet Kommunistisk Arbeiderkreds, og teller snart over 20 personer. KAK blir en gruppe som i ettertid får mye oppmerksomhet i Danmark.

For i perioden KAK var aktiv, var det som oftest stille rundt gruppen. Etter noen opptøyer rundt Vietnam-demonstrasjoner i 1968 og forsøk på å stoppe den amerikanske vietnampropagandafilmen med John Wayne i hovedrollen i 1969, hørte ikke engang andre aktivister i de venstreradikale miljøene om gruppen. Gotfred Appel utviklet en teori om at arbeiderklassen i de vestlige landene hadde det for godt til å være en virkelig revolusjonær kraft. Den danske arbeiderklassen snyltet på undertrykte folk, og hadde dermed ingen selvstendig interesse i verdensrevolusjonen. Det som ble kalt snylterstatsteorien gjorde at KAK ikke så vitsen med å drive propaganda overfor den danske arbeiderklassen, men konsentrerte seg om å støtte frigjøringsbevegelser i Afrika og Palestina.

Snylterstatsteorien og støtten til frigjøringsbevegelser som brukte terrormetoder for å oppnå sine mål, førte hurtig til et behov for å unngå overvåking og et voldsomt hemmelighetskremmeri. Samtidig som de første medlemmene blir sendt til PFLP sine treningsleire planlegges de første røveriene i Danmark. Dette krever medlemmer som setter saken foran alt, og som ikke setter spørsmålstegn ved Appels krav. Gruppen er toppstyrt, med Appel og hans kone Ulla Hauton i spissen. De legger føringer på medlemmene, ekskluderer folk som stiller spørsmålstegn ved de politiske teoriene og styrer i følge Knudsen gruppen med jernhånd.

Og her kommer man inn på de mindre gode sidene ved boka. Knudsen skriver godt, språket er beskrivende og det er lett å forestille seg personene. Men samtidig hevder Knudsen at boken kun er en dokumentarisk beretning, og utelukkende basert på muntlige og skriftlige kilder. Knudsen kan av gode grunner ikke oppgi hvilke kilder han har som hadde en fot innenfor hos KAK. Det kan til tider oppleves som spekulative fremstillinger av Appel og Hauton, når Knudsen beskriver deres oppførsel i bestemte situasjoner. Et stort fokus på Appel som psykisk ustabil i ungdommen virker som det utelukkende har fått plass for å sette Appel i et dårlig lys, uten at epoken har noen sammenheng med resten av boken.

Det er også et tankekors at bokens avsløring av dansk etterretningspoliti (PET) sitt ulovlige samarbeid med israelsk etterretning (Mossad) bare nevnes i ett avsnitt. Dette er et samarbeid som burde vies mer tid. Offisielt kunne ikke, og kan ikke, utenlandske etterretningsagenter operere på dansk jord. Denne knipen ble hendig løst ved at Mossad-agenten jobbet under dansk ledelse, og fikk lønn fra PET. På den måten kunne dansk etterretning lettere overvåke de unge danskene sin kontakt med PFLP, og Mossad kunne holde styr på den danske gruppen av PFLP.

Boken gir et godt innblikk i PFLP, The Popular Front for the Liberation of Palestine, sin politikk og aksjoner. At medlemmer av KAK har vært i PFLP sine treningsleire er en kjensgjerning, og Knudsen spekulerer i hvilke andre europeiske terrorister KAK-ene møtte under sine opphold.

Boken er forholdsvis lettlest, til tross for et stort persongalleri som det av og til kan være litt vanskelig å holde styr på. Blekingegadebanden 1 – den danske celle kan leses på mange måter. Den kan leses som en skildring av hva som skjer når en liten politisk gruppe melder seg ut av samfunnet. Den kan leses som en bok om PFLPs utenlandske forbindelser. Den kan leses som en kriminalroman. Og den kan leses som et stykke dansk historie. Uansett hvilket perspektiv man er interessert i, er det en spennende og velskrevet bok.

 Anna W. Blix