16,9 prosent – hva får man for det?

Av Christina Beck Jørgensen

Nr 1 2015

Å kjøpe 16,9 prosent av en bil eller hus er umulig. Allikevel er det nettopp den stillingsprosenten jeg og mange andre som jobber i helsesektoren, får. Mange ønsker å jobbe fulltid, men får bare deltidsstillinger. Mange jobber kanskje på 3–4 forskjellige steder for å kunne jobbe tilsvarende full stilling.

Hadde ansatte fått fast jobb tilsvarende det de jobber, hadde brukere i helsevesenet og turnusarbeidere hatt en langt mer forutsigbar hverdag.

Christina Beck Jørgensen er leder for Fagforbundet Ungdom og jobber i helsesektoren i 16,9 prosent stilling. Artikkelen er innledninga hun foldt på Kvinner på tvers høsten 2014.

En 24,6 prosentstilling er ikke en uvanlig stillingsprosent i helse-Norge i dag. Men å planlegge hverdagen og måneden med så lite fast er tilnærmet umulig. For ikke å snakke om boligkjøp eller pensjon. Å hele tiden måtte holde timeplanen åpen for ei ekstra vakt, ødelegger all forutsigbarhet i det daglige. I tillegg reduserer det kvaliteten på omsorgen. Jeg skal ta et eksempel fra et sykehjem. Vi har en dame, la oss kalle henne Olga. Olga har 20 pleiere som er vikarer og deltidsansatte innom i uka i stedet for ti faste. Dette skaper selvfølgelig uro og ikke den tryggheten som det bør være på et sykehjem. Mye kan skje med pasienten i løpet av bare en dag, og hvis vi som ansatte skal slippe å bruke flere timer på å lese oss opp om hva som har skjedd siden sist, så må vi være der jevnlig. Når vi er oppdatert på situasjonen og tilstanden, får pasienten bedre oppfølging. Spørsmålet om rett til heltid handler derfor ikke bare om arbeidstakerne, men også om hva slags helsevesen vi skal ha i møte med brukerne.

Mange, spesielt mange kvinner, jobber ufrivillig deltid i dag, og med ufrivillig deltid mener jeg at de ønsker mer. Men vi må også se på de som jobber frivillig deltid.

For hvis Kari ønsker å jobbe 50 prosent frivilllig, så må jo Linda kanskje jobbe 50 prosent ufrivillig for å dekke opp det som mangler. Mange av disse ufrivillige stillingene er helgestillinger, og det er viktig at de ansatte på arbeidsplassen fordeler helge- og ferievakter slik at alle er med å bidrar. Fagforbundet var ute og sa at vi kunne løse dette med å jobbe mer helg. Mange reagerte da vi sa at man kunne jobbe hver 3 helg + 4 helger ekstra i året. Det som er synd er jo at mange av de som klagde på dette, nå jobber annenhver helg og gjerne mer også. Fagforbundet og LO mener at dette er en viktig kamp, og det er en kvinnekamp. Det er stor forskjell på sykehjemmet og fabrikken i byen. På de mannsdominerte arbeidsplassene er det ikke vanlig å få tilbud om 10,2 prosent eller en 45,7prosent stilling. Der er det 100 prosent som gjelder.

4. juni 2013 kom det en ny lov som trådte i kraft 1. januar i år. Den nye loven går til kamp mot ufrivillig deltid. Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet fastsetter bestemmelsen at deltidsansatte som jobber mer enn sin avtalte arbeidstid gjennom ett år, vil ha krav på den stillingsandelen de faktisk jobber. Dette betyr at fra 1. januar 2015 kan deltidsansatte kreve ansettelse i tråd med faktisk arbeidstid. Dette er en viktig seier. Ansatte, spesielt i helsesektoren, slipper å kjempe for å få større stillinger. Med dette lovforslaget får de rett på stillinger tilsvarende det de faktisk har jobbet det siste året. Men vi må også passe på så vi ikke har sleipe sjefer som stopper å gi deg vakter når et år nærmer seg.

De nye tiltakene:

  • • Lovfestet rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid for deltidsansatte som de jevnt har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 månedene.
  • • Plikt for arbeidsgiver til å drøfte bruken av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst én gang i året.
  • • Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, skal spørsmålet så langt som praktisk mulig drøftes med arbeidstaker.

Kvinner jobber mest deltid

Ifølge fjorårets tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) jobber 41 prosent av kvinner deltid, mot 13 prosent menn. Mange kvinner arbeider dessuten deltid over mange år. Det kan være en av forklaringene på at kvinner fortsatt henger etter i lønn. Tallene knyttet til ufrivillig deltid spriker mye. Mens noen hevder at ufrivillig deltid bare gjelder ti prosent av de deltidsansatte, mener Fafo-forsker Leif E. Moland at det kan gjelde så mange som 50 prosent av de deltidsansatte. Tall fra både SSB og Fagforbundet er imidlertid entydige på at ufrivillig deltid i størst grad rammer kvinner. I tillegg vet vi at rundt 70 prosent av de som jobber ufrivillig deltid, er kvinner. Nesten halvparten av disse jobber innenfor helse- og sosialsektoren. Varehandel og undervisning følger på de to neste plassene. Jobber du i en større stilling enn du er ansatt i, i løpet av 2014, bør du altså ta kontakt med arbeidsgiver for få økt stillingsprosenten din i 2015.

Arbeidskraftundersøkelsen for 2011 viste at 41 prosent av sysselsatte kvinner og 13 prosent av sysselsatte menn jobbet deltid. Av dem som hadde deltidsjobb i 2010, var det 52 prosent som hadde mer enn fem år med deltid i løpet av tiårsperioden. Blant kvinner var andelen nesten 60 prosent, mens for menn var den bare rundt 25 prosent. Fagforbundet mener at alle skal få mulighet til hele stillinger og at ulempene ved ubekvem arbeidstid må fordeles på flere. Deltid er ett av arbeidslivets største problemer. Deltidsarbeidende mangler forutsigbarhet for jobb, inntekt og fritid. Deltid er også et pensjonsproblem. En helsefagarbeider som jobber 75 prosent stilling og jobber i privat sektor, vil tjene for dårlig til å kunne ta ut tidligpensjon fra 62 år selv om hun har rett til AFP.

Både Fagforbundet og andre forbund mener det er i ferd med å utvikle seg et a- og b-lag i arbeidslivet. Det har også med heltid og deltid å gjøre, men det dreier seg først og fremst om lønn og ansettelsesforhold. Privatisering, med overgang til dårligere avtaler og innleie av arbeidskraft gjennom byråer og kontraktører dumper lønn og pensjon. Hullene i turnusen dekkes opp av ansatte i diverse stillingsbrøker – i stadig jakt på ekstravakter. Det er dette diskusjonen om jobbing i helgene egentlig handler om. Fagforbundet gjør ikke jobben sin hvis vi ikke forsøker å gjøre noe med dette problemet. Dersom punktene under gjennomføres og det fortsatt ikke er mulig å gi heltid til dem som ønsker det, kan løsningen være at alle bidrar og jobber noen flere helger i året.

Hva kan gjøres for å få hele, faste stillinger?

  • Det må være en rettferdig skift- og helgebelastning på arbeidsplasser som er i gang 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Hvis helsearbeidere som i dag jobber sjeldnere enn hver tredje helg bidrar, kan det hende at ingen behøver å jobbe mer enn hver tredje helg – hvis de ikke ønsker det.
  • Helgebemanning for helse- og omsorgsansatte i kommunesektoren kan løses ved at ansatte arbeider fire helger ekstra i året.
  • Grunnbemanningen må opp.
  • Det må ansettes faste, kompetente vikarer. Det er viktig at vikarene får god opplæring og blir en ressurs, ikke en belastning.
  • Motivere til å jobbe mer helg ved en kraftig økning av ulempetilleggene.
  • Det må lages system for kompetanse-heving, alle må kunne jobbe på alle skift.